Tidlig i april arrangerte Bamble jeger og fisk sjøørretkveld
med Tommy Egra. De aller fleste i fiskemiljøet vet hvem han er, i alle fall
hvis man har lest litt fiskemagasiner. Han har utrolig mye kunnskap innenfor
sportsfiske generelt og da kanskje aller mest sjøørretfiske. Så dette kurset
måtte fatter’n og jeg få med oss. Tommy var ikke helt ukjent for oss, da vi i
2013 var med på et trollingkurs i regi av Jakt og friluft i Arendal hvor han
var instruktør. Kurset var utrolig informativt og lærerikt, så det blir
spennende å sette teori ut i praksis.
Sjøøret kveld med Tommy Egra
Ikke mange dager etter sjøørretkurset fikk jeg telefon fra
Tommy som spurte om jeg hadde lyst til å være med på en henger/båttest for Båtliv
i 3 dager og selvfølgelig med en del fiske. Da jeg ikke hadde lagt noen
spesielle planer var svaret enkelt og greit; JA! Testen gikk ut på å teste 5 båthengere
i vektklasse rundt 1300 kg, det vil si en nyttelast på ca. 950 kg. Båten som
skulle settes ut og bli tatt opp var Nordkapp Avant 550 med en Evinrude E-Tec
115 hk. på hekken. Dette var også båten som vi skulle fiske fra og teste.
Hengertesten kan dere lese mer om i Båtliv nå (Nr. 3-2017).
Første kvelden hvor vi skulle fiske ble brukt til å jakte sjøørret.
Dessverre var fisket litt tregt så denne kvelden endte vi opp med en liten
sjøørret som slapp ved båtsiden samt noen fisk som ikke var av riktig art.
Neste fiskeøkt ble dagen etter hvor vi skulle prøve oss på
litt meitefiske i skjærgården utenfor Lillesand. Her var også fisket tregt, men
vi fikk lurt opp noen småtorsk og en ok rødspette rundt 300-400 gr. Resten av
denne dagen gikk med til hengertesten, samme dagen etter.
Jeg i full gang med å
sveive opp testbåten.
Til sist må jeg bare takke Tommy for at jeg får lov til å
være med på slike tester og reportasjer. Ikke minst å få lov til å se hvordan
han jobber med foto og video når han er på fisketur er svært lærerikt. Håper
det ikke blir lenge til neste tur J
I blant annet Amerika
hvor de fisker fra høye pirer er denne håvtypen mye brukt. Dette av den enkle
grunn at ‘’vanlige’’ håver som regel ikke er lange nok til å rekke ned til
vannet. Dersom man drar paralleller mot Norge finner vi blant annet denne
situasjonen bare i litt mindre skala ved kystmeite fra kaier på Vestlandet.
Disse er ofte langt fra vannflaten og problemer rundt håving oppstår fort. Da
kjøp fra utlandet er uaktuelt bestemte jeg meg for å lage en selv. Etter en
rask tur på Biltema fant jeg fort utstyr som kunne brukes til å lage denne
håven.
Du trenger:
Materiell:
-1xHåv som ikke håvnettet kan slås sammen (valget
ble en knuteløs håv fra Biltema art nr.:40100)
-10 meter tau 6mm eller mer.
-5xSmå strips
-1xStort strips
-1x500gr. søkke
-Litt tape
Verktøy:
-Avbiter
-Saks
-Lighter til å smelte endene på tauet.
Fremgangsmåte:
1.Ta av håvskaftet slik at du sitter kun igjen med
ramma og håvnettet. Her er det viktig å ha en håvramme som ikke kan slås
sammen. SavaGear sin håvramme kan slås sammen og fungerer derfor ikke.
2.Fest det bakre tauet, dette skal også være det tauet
du skal bruke til å heise håven opp. Knytt den ene enden fast der håvskaftet egentlig
kommer inn i håven, etter dette lager du en løkke ca. 1 meter opp på tauet.
3.Mål deretter opp tauet som skal gå fra hjørnene
foran på håven. Til dette valgte jeg å bruke det samme tauet til begge hjørnene
og heller låse dette med strips slik at det ikke glir. Dette tauet må være ca.
2 meter langt.
4.Tre tauet til hjørnene mellom løkka til bakre
tau og knytt tauet til hjørnene. Pass på at du knytter tauet på samme sted i
hvert hjørne av håven slik at den ikke blir skjev.
5.Fest søkket i bunnen av håvnettet. Jeg valgte å
montere dette på utsiden av håven. Grunnen til dette er at jeg driver mye med
fang og slipp fiske og ønsker derfor å skade fisken minst mulig ved landing.
Det er stor sjanse for at fisken kunne skadet øye, slimlag eller andre utsatte
deler dersom søkket hadde vært festet nede i håven.
6.Løft håven opp slik at du ser hvordan den vil
henge når den blir senket ned. Juster eventuelt håven slik at den henger rett.
Når du har fått den til å henge rett i hjørnene, lås tauet som går gjennom
løkka med noen strips tett oppunder løkka til bakre tau.
7.Knytt åttetallsknuter for hver halvmeter oppover
på tauet, dette er for å få bedre grep når du skal dra opp håven. Jeg lagde i
tillegg en løkke i enden av tauet som man kan ta rundt håndleddet slik at du
ikke mister den dersom du er uheldig.
8.Tauet fra løkka til bakre tau og opp til løkka
rundt håndleddet kan man selv velge alt ettersom hvor høyt det er der du
fisker.
Bilder:
Dette trenger du.
Slik ser en håvramme
som ikke kan legges sammen ut, stangen fjernes ved laging av senkehåven.
Slik ser løkka til
bakre tau ut. Nederst på bildet ser du tauet som går gjennom løkka og ned til
hjørnene som er låst med strips slik at den ikke skal gli.
Knuten jeg har brukt
til alle festepunktene i håven kaller jeg ''rennasnare'' som glir ved stramming om
dette er knutenavnet vet jeg ikke.
Etter knuten er
strammet.
Søkket godt festet på
utsiden av håven.
Slik ble resultatet av
prosjektet
Nå gjenstår det bare å se hvordan ilddåpen, eneste som jeg
er litt usikker/redd for er at den kan begynne rotere på veien ned eller opp til
vannet, men håper dette vil gå bra. Total pris på hele håven er ca. 230 kr.
Med nyttårsaften vel overstått var det på tide å åpne det
nye året med en fisketur da siste halvår av fiskeåret mitt 2016 ble tragisk.
Denne gangen gikk turen til et røyevann hvor jeg har fisket en del, men kun
fått en fisk på siste tur. Røyene i det vannet er kjent for å være litt sære
til tider og størrelsen på dem er heller ikke noe å skryte av. Uansett så
handlet jeg inn nye røyeblinker og agn før jeg satte kursen for vannet.
Da jeg kom frem til vannet litt over 11 var ikke overaskende,
den beste plassen jeg hadde sett meg ut var tatt. Jeg valgte derfor å borre et
hull i nærheten av dem og håpe på at noen av røyene kunne finne vegen til agnet
mitt. Lysdraken ble satt på, denne pleier å levere bra i dette vannet har jeg hørt
av de litt mer erfarne. Blinken ble slept ned og gitt et par dunk i bunnen
etterfulgt av et par lokkedrag før jeg begynte pilkebevegelsen. Det var ikke
akkurat flust med røye på plassen jeg hadde valgt, så tiden gikk ikke veldig
raskt. Etter hvert kom de ungene som fisket på den andre plassen bort til meg.
De spurte om jeg hadde fått noe, da måtte jeg svare nei. De hadde heller ikke
fått all verden av fisk, men etter litt diskusjon dem i mellom tror jeg de ble
enige om at de hadde fått fire. Ikke langt inn i samtalen så tipset de meg om en
plass hvor folk foret en del og det pleide å levere bra med fisk. Jeg takket
pent for tipset og fortsatte å fiske uten at dette ga resultater. Etter hvert
pakket ungene sammen og vendte nesen hjemover. Jeg ble sittende på isen å bytte
blinker og tenke på hva jeg gjorde galt.
Etter hvert begynte jeg å tenke på den plassen ungene hadde
tipset meg om, jeg kviet meg litt for å gå til plassen da det var et godt
stykke å gå, men jeg tenkte at det var verdt et forsøk. I verste fall om det
ikke leverte så kunne jeg jo bare fiske meg tilbake igjen. Etter noen minutter
med tenking ble røyeblinken dratt opp, isboret slengt på skuldra og nesen min
ble vendt mot den plassen de hadde fortalt om. Da jeg trasket bortover isen og
innså hvor langt det var streifet tanken meg flere ganger om dette kunne
stemme. Hvem ville traske så langt for noen røyepinner? Disse tankene måtte jeg
bare legge fra meg.
Når det er slikt vær på isen skal man ikke klage...
Etter en lang gåtur på isen kom jeg endelig frem. Det var
noen gamle hull der som hadde fryst igjen, jeg boret et nytt hull mellom disse,
for andres røyehull skal man helst ikke ta. Lysdraken ble samtidig byttet til
en Rautoblink med blå refleksstriper og med et rødt lys over og kroken ble
agnet med 6 rød maggot. Jeg helte oppi litt solbærtoddy i Thermokoppen min og
begynte å fiske. Den hadde ikke rukket å bli lunken før det nappet hissig i
stanga. Jeg gjorde et lite rykk for å sette kroken, opp kom det en liten
røyepinne som fikk æren av å åpne fiskeåret mitt. Motet ble fort på topp igjen.
Ny maggot ble tredd på kroken og slept ut, det samme skjedde det gikk cirka en
halvtime før det nappet hissig igjen. Denne gangen kom det også opp en liten
røye. Slik fortsatte det med to fisk til. Plutselig nappet det litt hardere i
stanga og ikke så hissig, jeg tenkte med en gang at dette måtte være pers om
ikke annet. Jeg klarte selvfølgelig å kløne litt når jeg skulle sette kroken,
men fisken ble hengende på. Denne fisken måtte jeg jobbe litt mer med, da den
hadde litt mer krutt i kroppen. Etter noen små hissige utras kunne jeg endelig
ta tak i fisken å få den opp på isen. Fisken ble veid til 185 gram som er ny
pers og svært ok størrelse til dette vannet å være.
Den nye røyepersen min på 185 gr.
Fisket fortsatte utover i skumringen og det kom opp to fisker
til før det ble helt dødt. Skumringen hadde også gått over til bekmørket. Jeg
valgte å si meg veldig fornøyd med årets første tur og pakket sammen i fem
tiden. Det eneste som gjenstod nå var den lange turen tilbake til bilen. Neste
tur blir allerede neste helg dersom alt går som planlagt.
Denne helga var det allerede klart for en ny tur til vannet.
Denne gangen skulle André være med, han hadde aldri isfisket før så han var
veldig spent. Vi møttes ved vannet i halv ellevetiden og rigget hver vår spark
da dette er det letteste fremkomstmiddelet på isen. Da det hadde kommet nysnø
kvelden før viste det seg at dette kom til å bli en tung affære da vi gled på
hvert fraspark selv med brodder. Heldigvis fant vi kjapt noen bilspor som vi
kunne følge frem til plassen.
Ikke overaskende var plassen jeg hadde fisket på for 6 dager
siden også opptatt. Så vi bestemte å gå forbi å rigge oss til litt på bort siden.
Jeg rigget opp med samme oppsett som jeg hadde godt fiske på forrige helg, mens
André prøvde en litt mer ‘’sølvaktig’’ blink. Jeg hadde ikke kommet i gang med
pilkebevegelsen før det nappet hissig i stangtuppen, tilslaget satt og opp kom
det en røye på rundt 80 gr. Den ble raskt løsnet fra kroken før Rautoblinken
ble sendt ned mot bunnen igjen. Etter 5 minutter med pilking falt enda en røye
for kroken agnet med maggot, denne var også støpt i samme form som den første.
Nå hadde André lyst til å prøve en ny blink, da falt valget
på Spätta blink med en rød ‘’blinkedings’’ i midten. Etter at denne kombinasjonen
var agnet og slept ned tok det kun 10 minutter før første fisk satt på kroken
til André. Her kom det også opp en røye på cirka 100 gr. og André sin første
fisk på isen var et faktum. Det tok ikke lang tid før han nappet opp enda en
røye fra hullet på isen. Rett etter dette tok jeg en til før det ble stille.
Klokka begynte å dra seg mot to og vi fant ut at det var på
tide å fyre opp stormkjøkkenet og lage oss litt lunsj. I dag var det grillpølse
i brød som sto på menyen, noe som smakte svært godt.
Rett etter at vi hadde begynt å fiske etter lunsj fikk vi
hver vår røye, hvor André tok den største for dagen, den dro vekta til 135 gr. Når
disse røyene var løsnet fra kroken var det ingen flere som lot seg friste. Så
da gikk resten av tiden stort sett til prat. Vi pakket sammen litt over fem før
vi vendte meiene med kursen for bilen. Denne kvelden var helt fantastisk og vi
fikk oppleve tåke i fantastisk måneskinn når vi sparket innover isen og hodelyktene
var skrudd av hele veien til bilen. Tusen takk for en fantastisk tur André. Nå
håper vi på at kuldegradene skal komme tilbake for fullt.
Litt ''trolskstemmning'' når vi sparket innover til bilene igjen. (Foto: André M.P.)
En søndag i mai satte André og jeg kursen for Øyeren. Målet for
denne dagen var å fiske predatorer som gjedde, gjørs og abbor i området rundt
deltaet. Mitt mål var også å bli kjent med den ny monterte MotorGuiden på
baugen av båten. Etter en lang kjøretur fra Porsgrunn til Flateby kom vi frem
klokka 9 i regnvær. Med friskt mot satte vi ut båten og lastet ut utstyret, jo
mer utstyr vi lastet ut, jo mer lettet regnet. En halvtime senere var det ikke
en krusning på vannet og solen skinte. Kanskje ikke de beste forholdene for å
fiske i men…
Vi begynte med spinnfiske i en av rennene. Det meste i
boksen ble prøvd, men ikke et eneste napp. Etter å ha fisket i renna et par
timer smeller det plutselig til på stanga til André. En frisk fight ventet. Selv
om det ikke var store fisken så var det moro å få fisk. Det eneste som var dumt
var at den var huket i ryggen. Motet ble fort på topp igjen da det viste seg å
være fisk her, men begynte å forsvinne etter noen timer til uten napp.
Huket gjedde, som ga troen på mer fisk...
Tilbake i sitt rette element.
Da spinnfisket ikke leverte helt optimalt fant vi ut at vi heller
skulle prøve å dorge litt. Kun etter noen få minutter med dorging begynte
snella mi å gi lyd fra seg. Når tilslaget ble gitt merket jeg fort at denne
heller ikke var noe å skryte av. Etter en udramatisk håving ble fisken veid til
1600 gram før den ble satt tilbake i sitt rette element.
Gjedde på 1600 gr.
Etter dette dro vi litt lengre opp i deltaet for å prøve oss
på abbor og gjørs. Timene gikk uten noe aktivitet, kun masse byttefisk på
ekkoloddet. Etterhvert ble baugen vendt mot havna på Flateby. Vi stoppet i en annen
renne for prøve litt spinnfiske på veien inn, men her var det også like dødt
som ellers i Øyeren denne dagen. Ikke vet jeg om vi fisker på feil sted… med
feil teknikk… eller med feil utstyr…?
Alt i alt en flott dag i godt selskap, men treg
fiskemessig…
Andreas og jeg hadde snakket en del om å ta en tur for å
krysse av regnlaue på listene våre. I det strålende været vi har på Østlandet
nå om dagen bestemte vi oss for å ta en tur. Etter en rask middag ble utstyret
lempet inn i bilen. Første stopp var i Langesund for å plukke opp Andreas før
vi satte kursen nedover til det ‘’Blide Sørland’’.
Etter en drøy time med kjøring var vi endelig fremme, det
gjenstod bare å se om også regnlaua var på plass. Vi gikk først bort til bekken
for å se om vi så noen fisk og ganske riktig var det mange regnlauer som farta
frem og tilbake over bunnen. Utstyret ble rigget med 32 krok og med et lite
markfragment før det ble vippet forsiktig ut i vannet. Da tok det ikke lang tid
før regnlauene fattet interesse for agnet og begynte å angripe det fra alle
vinkler. Det var vanskelig å få en av de til å sitte på kroken, men etter kun
to minutter så fikk jeg vippet en på land. Art nr. 79 var nå ett faktum.
Regnlaue på svimlende
0,9 gr.
Det tok kun noen sekunder mer for Andreas å få den. Nå
nærmer han seg brått 100 arter og neste nye art han får blir jubileumsart nr.
100…
Dyktig artsjeger fra
Langesund som snart kan feire 3 sifferet antall arter i Norge.
Etter at artene var nøye fotografert og dokumentert vippet
Andreas opp ett par regnlauer til før vi bestemte oss for å sette kursen mot
Grenland igjen.
På veien gjorde vi ett kjapt stopp i en vik hvor både
nipigget stingsild og leirkutlinger holder til. Det var veldig lite aktivitet
her. Men etterhvert så vi en liten fisk på bunnen. Med ett jeg senket agnet ned
foran fisken kasta den seg over det og kroken satt. Hverken Andreas eller meg er noen
kutlingekspert så denne oppgaven om å artsbestemme kutlingen måtte gå videre
til ekspertene på Norske Artsfisker. I løpet av kvelden hadde ekspertene
konkludert med at dette var leirkutling og jeg kunne notere art nr. 80. Nipigga
stingsild uteble denne ettermiddagen.
Art nr. 80 Leirkutling
Alt i alt var vi enige om at dette var en fin tur etter
tullearter…
Etter en litt dårlig dag på dypet sist helg, måtte jeg ut på
bukta igjen denne helga for å sjekke forholda. Denne gangen med fatter’n. Vi
putret ut fra båthavna mens vi rigget stenger og sneller klare for dypet og
etter et kjapt stopp på hytta for å hente dreggen ble kursen satt mot bukta.
Da tre kvarter var tilbakelagt kastet vi dreggen på en topp
som jeg hadde hatt et godt fiske på tidligere. Denne gangen var det rimelig dødt,
kun et par små napp de første timene, hvor ingen satt skikkelig.
Ikke mye flex i stanga
de første timene…
Vi slapp oss 50 meter på dreggen for å komme i et litt annet
område. Da tok det ikke lang tid før jeg kjente ett kraftig dunk i stanga.
Tilslaget ble gitt og fisken hadde et lite utras før jeg begynte å sveive. Jeg
tenkte med en gang at det var en lange, men jeg hadde ikke helt ’’langefølelsen’’ heller, så da var det bare å
vente i spenning…
Endelig litt flex i
BeastMasteren igjen, er sånn det skal være på bukta.
Etter en lang og tung fight kunne jeg skimte en fisk nede
dypet, det var ingen lange og heller ikke noe brosme. Opp kom det en solid
torsk som ganske sikkert var en dobling av den gamle persen. Jeg hadde aldri trodd det gikk an å bli glad
for en østlandstorsk, men der tok jeg grundig feil. Torsken klarte å dra vekta
til 10240 gr. og jeg kunne konstatere at det var en dobling av persen min.
Utrolig moro å få en slik torsk på hjemmebane.
En uventet fangst, men
utrolig morsomt.
Vi fisket en time til på toppen før vi dro til en ny topp
med håp om et bedre fiske. Dette skjedde ikke, det ble heller enda dårligere.
Eneste vi fikk lurt opp på denne toppen var en torsk på 3 kg.
Virket ikke veldig
stor i forhold til den andre…
Da ikke dypet leverte de helt store fangstene i dag bestemte
vi oss for å dra over til Circussen for å fiske litt sei. Her var som alltid
seien på plass, så det var ikke noe problem å få fisk her. Etter ett par
nedslipp hadde vi fisket opp flere middager.
Full hekle som vanlig.
Ikke veldig vanskelig
å se at seien var på toppen, bildet snakker for seg selv.
Når klokka begynte å dra seg mot fire ble kursen satt hjemover
med et lite stopp på enda en topp for å se om brungylta var hjemme. Her var det
kun lusuer og øyepål som ville bite på kroken, ingen av noe størrelse å snakke
om.
Alt i alt en ok dag på
bukta, akkurat mengden fisk kunne vært litt bedre. Men sånn ellers var det fine
forhold. Når blir neste tur mon tro?
Har blitt en stund siden siste oppdatering igjen… Mye av
tiden har blitt brukt på å montere diverse utstyr i den nye båten. Det eneste
som gjenstår nå er å montere frontmotoren som mest sannsynelig er i hus om 2
uker. Mer om det jeg har gjort med båten vill komme i ett senere innlegg når
jeg har fått knipset noen skikklige bilder.
Uansett om våren har vært hektisk for min del så har jeg
klart å lure opp to nye arter. Den første nye arten kom opp en sen marskveld i
kjent havn for microfiskere. En liten
ålekvabbe på rett under 20 gr. skulle få æren av å bli min første nye art i
2016. Resten av kvelden ble brukt til å bli frustrert over tangstiklinger som
slettes ikke ville ta agnet mitt.
Den andre nye arten ble landet sist helg. Etter en meget
mislykket tur på dypet hvor vi verken fikk dreggfeste eller fisk satt vi kursen
mot Jomfruland for å prøve oss på litt flatfisk istedenfor. Plassen leverte som
alltid og på kort tid hadde vi lurt opp fjesing, torsk, rødspette, sandflyndre
og knurr. På det tredje driftet nappet det hissig i stanga. Tilslaget ble
gitt og jeg kjente umiddelbart at det var noe flatt, men dette var litt tyngre
enn det jeg hadde fått tidligere. Håpet om piggvar eller slettvar sveipet innom
tankene mine. En lett fight ventet før en stor skygge kom til syne nede i
vannet og håpet var blitt til en realitet. På kroken hang det en slettvar. Da
denne hadde funnet veien trygt inn i håven kunne jeg slippe jubelen løs og
notere art nr. 78.
Da var det den tiden hvor hele fiskeåret mitt skal oppsummeres i en lang og bildetung rapport, eller i alle fall bildetung. Fiskeåret mitt har egentlig gått over all forventning på alle punkter i år, så jeg er ganske fornøyd med året som har gått.
Januar:
Som vanlig de siste åra ble det heller ikke is på fjordene i
Grenland dette året, derfor blir det i vintermånedene fort lite med fiske. Men allerede
den 9. kvelden i det nye året satte Andreas, Aron og jeg kursen for Oslo. Målet
var lake, en art som alle tre manglet. Vi kan vel si at denne turen ble
fullklaff.
Art nr. 64
Art nr. 84 på en av de unge artsjegrene fra Langesund
Art nr. 86 for en annen artsjeger fra Langesund
Februar:
Denne måneden ble fiskinga lagt på hylla for å ha alt fokus
på fagprøva. Etter 2 intensive uker med mye jobbing ble fagprøva godkjent med
’’Bestått meget godt’’ som karakter. Må vel kunne si at det var vel verdt å legge
fiskinga på hylla denne måneden.
Mars-April:
Denne perioden ble det også lite fiske, mye på grunn av at
jeg ble arbeidsledig da jeg var ferdig med lærlingtiden. Det var mangel på økonomi
og også overskudd til å fiske.
Mai:
I begynnelsen av mai gikk turen til Glommas bredder.
Der skulle Stian og jeg være med på ’’School of pike’’ som Pikewallis og
Villmarsbutikken arrangerte. Jeg har aldri fiska direkte etter gjedde så det
var utrolig morsomt å få en skikkelig innføring i dette spennende fisket som
absolutt ga mersmak. Fisken uteble dessverre for min del, men Stian fikk lurt
opp en liten tass.
Været var i allefall
fint…
Guiden og Stian med
dagens fangst!
Det tok ikke mange helgene før en kamerat og jeg tok jolla med for å besøke gjeddas element. Dessverre var bittet dårlig så denne helga
kom det opp totalt 3 fisk.
Min første
spinnfangende gjedde, utrolig morsomt.
Helgens største gjedde, ikke mye å skryte av egentlig…
Juni:
På slutten av denne måneden ble
bilen pakket for 3 dagers Artsturnè på Østlandet sammen med Andreas. På
denne turen hadde vi utrolig fin flyt og fiskene kom opp på løpende
bånd (nesten). Det som var veldig morsomt var at Andreas også kunne
notere 2 nye arter, selv om han hadde vært på samme runde i fjor.
Jeg kunne selv notere 10 nye arter på lista mi.
Solabbor, art 65.
Specimen dvergmalle på 510 gr. art 66.
Asp, art 67
Flire, art 68
Hork, art 69
Pers på laue på 14,7 gr.
Gjørs, art 70
Mort, art 71
Gullfisk, art 72
Ny art for Andreas, Regnbueørret, art 89 for han sin del.
Stam, art 73
Stam ble jubileumsart nummer 90 for Andreas
Hvitfinnet Ferskvannsulke, art 74
Pers på Vederbuk
Bekkerøye
Det ble også litt tid til
microfiske, men dessverre uten de helt store resultatene. Eneste
som er å skrive om er en pers på Svartkutling.
Kun 2 gr. forbedring fra forrige pers...
Juli:
I juli startet ferien i Kragerø og
kursen ble raskt satt mot Jomfruland og Stråholmen for å prøve meg på
fjesingen. Det tok ikke lang tid før det nappet hissig i stangtuppen og en
tangering av persen min fra 2013 på samme plass var ett faktum.
Min 2 specimen fjesing…
Så kom vel en av de største
investeringene for meg i år, endelig fikk jeg min egen båt som skal rigges 110%
til fiske.
Askeladden 435 Lite
Resten av juli ble det stort sett
feriefiske for min del.
August:
Nå var det duket for årets store happening fremfor noen, nemlig Langesund Sjømat og
Fiskefestival. I år var intet unntak og vi stilte med ny matros i form av
Stian. Når det gjelder fisket så syntes jeg vi hadde veldig god flyt begge
dagene, men det hadde de fleste andre også. Så vi endte opp med totalt
879,57 poeng fordelt på 21 arter. I år holdt denne poengsummen til en 17.
plass. Det ble dessverre dårlig med bilder under festivalen.
En liten videosnutt fra utror 1. dag
Kun noen dager etter festivalen
satte Andreas og jeg kursen mot Bunnefjorden. Hvor målet var den litt
eksklusive Bonitoen som var på besøk denne sommeren. Båten var på vannet rett før kl. 10.00 og vi putret utover
Bunnefjorden. Det tok ikke lang tid før det smalt på en Bonito på stanga mi og
arten var sikret. Det tok dessverre litt lengre tid for Andreas, men den satt
til slutt for han også.
Art nr. 75 og 1250 gr.
Art nr. 91 for Andreas
Videre fikk jeg til min første
ordentlige havfisketur i år. Turen resulterte i 2 nye perser på brosme og sei.
Brosme pers på 7,2 kg.
Seipers på 8 kg. blank
September:
Det tok nøyaktig 1 uke før kursen
ble satt ut mot havet igjen, denne gangen til den myteomspunnede 10’Graderen.
For aller første gang så skulle vi fiske fra egen båt. Denne turen
endte også opp med 2 nye perser.
Kloskate pers på 940 gr.
Ny Brosme pers på 9,790 gr.
Oktober:
Jeg klarte ikke helt å legge fra
meg tanken om 10’Graderen, så på begynnelsen av denne måneden gikk også turen
ut dit. Denne turen endte også med to nye perser som var etterlengtet.
Først ut en Brosme som endelig bikket 10 kg. nærmere sagt 10,2 kg.
Helt på slutten av turen klarte denne langa på 16,3 kg å finne veien
til agnet mitt. Den gamle persen min var fra 2010, så det og endelig klare å
bryte den var fantastisk.
En av de fine høstdagene ble brukt til innkjøring av den nyinnkjøpte motoren på båten min.
November:
Denne måneden ble det avholdt
julebord for avdelingen på Wallmans i Oslo og denne sjansen måtte jeg jo
benytte til å ta en liten fisketur dagen etter. Under Minnesundsbruene møtte
jeg Stian. Her skulle vi prøve oss på Harr’en, men denne uteble. Jeg rigget
derfor om stanga til å fiske litt mer målrettet etter Steinsmetten som også
finnes her. En art som måtte sløyfes på artsturen til Oslo. Da vi sveivet opp
for kvelden så hang det en liten krabat på kroken og art 76 var sikret.
Ikke store fisken, men art er art…
Desember:
Dette ble den store ''blås-bort-måneden'' dermed uteble fiskingen.
Dette var fiskeåret mitt kort
oppsummert, så satser jeg som vanlig på at 2016 blir ett enda bedre år enn
dette med mange nye arter og fiskeopplevelser.
Og som en avslutning på denne
rapporten ønsker jeg alle ett Godt Nytt Fiskeår!
