Etter noen dager med planlegging sammen med Andreas var det
klart for en helg med artsfiske på Østlandet, en tur som jeg egentlig har hatt
lyst til å gjennomføre ganske lenge, men nå var det endelig blitt en mulighet
til å gjennomføre den. Andreas hadde vært på en tilsvarende tur i fjor, så da
jeg spurte om han kunne guide meg litt i år så var han ikke vanskelig å be.
På fredagen møtte jeg han på Skjelsvik bussterminal,
ompakking av utstyr gikk raskt da vi allerede var en del forsinket. Kursen ble
satt mot Larvik hvor vi skulle handle litt proviant og mark. Maten ble handlet
i en fei, men så var det den marken som ingen av oss hadde tenkt på når vi holdt
på å pakke. Den skulle vise seg å være verre og få tak i. Inne på
sportsbutikken i Larvik snakket de om en bensinstasjon midt mellom Larvik og
Sandefjord som hadde, det eneste denne hadde å tilby var agnsild. Etter dette
ringte vi så og si alle butikkene mellom Larvik og Drammen som var oppe til
åtte, den nærmeste som hadde mark var Intersport i Drammen, da var det bare å
komme seg fort som fy ut på E-18 å gire opp. Denne butikken rakk vi med kun 7
minutters margin.
Vi kjører heldigvis riktig vei, dette møtte oss...
Etter at vi hadde fått tak i mark ble veien til Solabborens rike
tastet inn på GPS’en og etter en halvtimes tid kunne vi rigge fiskeutstyret og
gå til plassen. Det tok ikke lang tid før Andreas fikk vippet opp den første
fisken på turen. Min var heller ikke langt unna og kun ett lite minutt etter
kunne jeg notere min art nr. 65. Vi valgte å stå litt til for å prøve å få
vippet opp noen større. Men det ble med de første vi fikk, bortsett fra en
suter som tok med seg litt kamuflasje opp.
Solabbor på 14,31 gr. og art nr. 65
Suter med kamuflasje
Jeg roter med å finne
frem fotoutstyret…
Dette var en art vi ikke gadd å prøve lenge etter. I tillegg
var det helt sinnssyke mengder med mygg der, så konsentrasjonen min var litt så
som så når jeg først hadde fått arten.
Videre ble kursen satt mot Dvergmalleplassen som ikke lå
langt unna. Dette viste seg og ikke bli en like enkel sak. Etter å ha tatt en
tur langs vannkanten, og ha sett flere maller, begynte trua å komme samtidig
som natta begynte og senke seg over Asker. Timene gikk uten noen aktivitet på
stengene. Vi prøvde derfor å fiske på fisk som vi kunne se, men disse forsvant
så fort lyset fra hodelyktene traff de. Etter noen timer ble den siste stanga rigget
til bunnmeite da vi kom tilbake til plassen. Plutselig ti over ett begynte det
å renne sene av den ene snella. Begge to småløp bort til stanga, tilslaget ble
gitt og det var motstand i andre enden. Dette var ikke en veldig heftig fight,
men litt nervepirrende da den hadde kjørt seg fast i noe gress. Heldigvis så
klarte fisken å løsne seg selv fra dette. Når vi spotta fisken i overflata
utbrøt Andreas, den der er SPECIMEN. Etter at fisken hadde seilt trygt inn i
håven kunne jeg slippe jubelen løs og ett høylytt JA brøt stillheten i Asker.
Litt skjelven fant jeg frem vekta, den dro seg fort over specimengrensa og
stoppet tilslutt på 510 gr. altså kun 30 gr. unna gjeldene norgesrekord. Ett
nytt jubelbrøl brøt stillheten i Asker.
Tror Andreas
oppdaterte Aron eller sendte Snapchat til noen…
510 vakre gram og art
nr. 66 for min del.
På god vei tilbake i
sitt rette element.
Vi hadde brukt altfor lang tid på arten så vi pakket fort
sammen og satte kursen mot den ikke fullt så naturskjønne Dynovika. Etter en
kort kjøretur mellom hovedstaden kom vi frem til parkeringa. Da var det bare å
begynne å bære utstyret til vika. Når vi
kom fram var det en del aktivitet i vika, jeg rigget kjapt opp spinnstanga med
en blank Vibrax spinner på. Det var kun 3 kast som skulle til før jeg kunne notere
meg enda en ny art for turen, asp. Denne var utrolig artig å få på stang så denne
kommer jeg nok til å jakte på større eksemplarer av senere i år.
Asp på 110 gr. og art
67 var landet.
Etter at denne var landet kastet jeg noen kast til og dro
opp en litt mindre asp. Jeg rigget klar en quiver tip stang med ett glidetackel
som ble agnet med mais til karpefisken i vika. Når dette hadde kommet til
bunnen tok det kun noen sekunder før det nappet hissig i stangtuppen. Fighten er
vel ikke noe å nevne, men en ny art kom opp i form av en liten flire.
Liten flire, husker ikke vekta på den, men den ble i alle fall notert
som art 68.
Andreas fikk også opp noen karpefisker på morgenen.
Andreas fikk også tatt en pers på abbor i vika.
Mange flirer kom opp før persen
endte på 190 gr. Når det var litt stille i en periode fikk jeg gjort klar
microstanga og tredd på en liten markbit på til horken. Denne lot jeg bare
ligge ute, mens jeg fortsatte å følge med på quiver tip stanga. Flere flirer
kom opp den nærmeste timen og myggen begynte endelig å forsvine når sola
begynte å ta tak. Markbiten til horken hadde ligget ute i en liten halvtime før
jeg sjekket den, og i enden av snøret hang det en liten hork på 2,74 gr.
Hork og art nr. 69 for meg.
Da var det på tide å prøve litt
på gjørsen som også skulle være i vika. Her hadde Andreas en jigg jeg fikk låne
som han hadde hatt ett bra fiske på i fjor. Det var flere hogg på jiggen, men disse
satt ikke sikkelig. Etter en halvtime bestemte jeg meg for å fiske litt laue og
rigge denne til gjørsen. Laua var ikke den vanskeligste fisken å få til å bite,
kjapt ble det vippet opp 5 stykker og jammen ble det også en pers.
Laue pers på 14,17 gr.
Laue på rundt 20 gr.
om jeg husker riktig og pers for Andreas.
Spinnstanga ble kjapt rigget om til å fiske etter ferskvannets
svar på ’’Dracula’’. Ett glidetackel ble agnet med en laue i enden. Dette ble
kastet ut på plassen hvor det hadde vært flere napp på jiggen. Stanga ble lagt
i stanghvileren og bøylen ble åpna slik at ikke fisken merket motstand hvis den
tok. Jeg hadde ikke før fått satt meg ned før det begynte å gli sene av snella,
jeg ga fisken litt tid før jeg ga tilslaget. Joda, der var det fast fisk. Nå
var det bare å krysse fingrene for at det ikke var en liten gjedde som hadde
klart å rote seg bort i agnet mitt. Fighten var litt bedre enn de tidligere jeg
hadde hatt på turen, vika var nok så grumsete så jeg viste ikke hvilken fisk
det var før den lå trygt plassert i håven. Det var gjørs og jeg følte at jeg
hadde nok så fin flyt i vika denne dagen.
Liten gjørs på 700 gr.
og art 70 kunne noteres.
Andreas hadde gått nesten hele morgenen og kastet etter
aspen uten ett napp. Plutselig hugger det til på stanga. Fighten kunne begynne,
det tok ikke lang tid før fisken kjørte seg fast i lensa som ligger i vika. Jeg
tror aldri jeg har sett noen som har tatt på seg en vader så raskt som han
gjorde og uten å nøle ett sekund var han på veg ut i det brune vannet.
Forhåpningene bygde seg opp hos begge på at dette kunne være asp. Men disse
drømmene ble raskt knust da vi oppdaget det var en gjedde som hadde falt for
den rosa spinneren, men det var i alle fall pers på gjedde for han.
Andreas figther det
han håper på er en bra asp…
Men opp kom denne gjedde persen på 2500 gr.
Tilbake i sitt rette
element…
Etter dette bestemte Andreas seg for å prøve å få seg litt
søvn når klokka nærmet seg åtte. Sovepose og liggeunderlag ble rigget før
Andreas gled ned i soveposen. Jeg fortsatte å fiske karpefisk med quiver tip stanga
mi og mange flere flirer kom opp. Plutselig merket jeg at det ikke var noe
flire i andre enden i så fall var denne svær. Stanga ble bøyd godt og fighten
var bra, jeg kjente skjelven begynte å smyge seg inn i hendene mine. Håven ble
gjort klar og omsider brøt en godkjent mort den ellers så brune vannoverflata.
Så var det bare å få denne inn i håven alene siden makkeren min hadde gått av
vakt, men dette var helt uproblematisk. Men han måtte pent stå opp når fangsten
skulle fotograferes.
Litt mye fingre her
men i alle fall en mort på 720 gr. er vel godkjent i dette området, forøvrig
art 71.
Andreas fortsatte å sove videre og jeg fortsatte med å fiske
etter den siste arten jeg manglet her, brasme. Stangtuppen begynte plutselig å
bevege på seg og tilslaget ble gitt og i andre enden merket jeg at det var noe
stort, den gikk på tvers i vika og da begynte allerede håpet om brasme å
forsvinne. Den var tung å få innover, men i det den vendte nesa mot meg begynte
den å spinne. Inn kom det en flott brasme på rundt kiloen, men denne var
dessverre kroka i ryggen.
Det nærmeste jeg kom
brasme på turen…
Det ble noen
skikkelige myggestikk i løpet av morgentimene…
Rundt kl. 14 pakket vi sammen og dro opptil
Villmarksbutikken, Andreas endte vel opp med 8 kg. fòr. På meg ble det ikke noe
siden man må begrense forbruket litt når man er arbeidsledig. Vi tura videre nedover i Østfold, med ett
lite powernap på en bensinstasjon.
Vi passerte fylkesgrensa til Østfold og fant regnbueplassen
som Andreas måtte dra tomhendt fra i fjor. Vi valgte å dele oss for å fiske
mest effektivt. Det skjedde vel egentlig ikke så mye spennende, vi gikk for det
meste og prøvde å lete opp noen plasser. Plutselig hørte jeg Andreas ropte at
han trengte håv. Jammen så hadde han klart å få overlista en regnbue med mark
på bunnen.
En utrolig flott fisk
på 395 gr. og art nr. 89.
Etter dette valgte vi og forsette til gullfiskdammen selv om
jeg ikke hadde fått arten. Vi viste at vi allerede hadde begynt å få dårlig tid
hvis vi skulle rekke alle artene.
På en gudsforlatt veg utenfor Spydeberg skjedde det som
absolutt ikke skal skje på en slik tur. Det var et hull i veien som jeg klarte
å treffe som videre førte til at bilen gikk nedi grøfta med dekket og noe av
understellet. Både Andreas og meg skvatt himmel høyt der vi satt og hørte på
musikk. Jeg fikk bilen opp på vegen igjen, men jeg satt med en dårlig følelse
etter dette. Derfor valgte jeg å stoppe på en sidevei for å sjekke om det hadde
skjedd noe. Vi så at det drypte et eller annet under bilen og dette er som regel
ikke noe godt tegn. Etter noen telefoner med pappa bestemte vi oss for at det
tryggeste var å få noen kyndige til å se på bilen. Derfor tilkalte vi Falcken
og etter en times tid kom en diger bil kjørende og ut hoppet det en ung og
hyggelig ungdom fra Østfold. Han kunne berolige oss med at dette kun var kondens
fra Aircondition; heldigvis. Turen kunne fortsette etter noen nervepirrende
timer med tanker som gikk i den retningen at turen var over allerede her…
Ikkje bra (trodde vi)…
Vi ankom Gullfiskdammen rundt åttetiden og fikk rigget
utstyret. Andreas nappet fort opp 2-3 stykker før det omsider nappet på stanga
mi og jeg kunne notere arten.
Gullfisken er nokså
vakker egentlig…
Gullfisk og gullfisk
(brunfisk kanskje), men det var i alle fall art nr. 72.
Videre så fikk jeg besøk av en liten andunge som var veldig
nysgjerrig på hva jeg holdt på med i dammen hans (ja, vi sier det var gutt) og
nysgjerrige fugleunger eller fugler generelt er noe som ikke er å spøke med.
Denne klarte selvsagt å tukle seg inn i sena mi. Jeg tenkte at jeg måtte få
denne forsiktig inn til kanten å prøve og få den løs, men slik gikk det ikke.
Før jeg i det hele tatt rakk å begynne å sveive inn, hadde den allerede
alarmert moren sin om at den var i fare. Dette ble jo et rent h*****e,
forstålig nok hadde ikke mora noe lyst at den lille andungen skulle bli tauet
inn av en artsjeger fra Porsgrunn. Derfor valgte jeg å la vær og sveive. Plutselig
farte andungen i en enorm fart ut på vannet, sena hadde løsna og andungen var
ikke skadet.
Andungen som slapp med
skrekken…
Etter dette fortsatte jeg litt til og endelig fikk jeg opp
en skikkelig gullfisk fra dammen.
En ordentlig gullfisk.
En litt artig fargekombo av fargene på en gullfisk.
Dette var en art som Andreas syntes var veldig gøy å fiske
etter og siden jeg hadde fått arten bestemte jeg meg for at jeg ville heller
prøve å få meg litt søvn i bilen mens Andreas dro gullfisk på gullfisk.
Rundt tolvtiden valgte vi å kjøre videre, denne gangen ble
kursen satt mot Glomma hvor vi skulle prøve å få stam. Dette var jo en art vi
begge manglet, men når vi trasket i kanten på jordet nedlesset av utstyr kom
praten inn på om vi hadde trua på fisk; ingen hadde trua. Vi måtte jo bare
forsøke siden vi tross alt var på veg til plassen. Fòret ble blanda og tilsatt
mais, pølse og ostepulver. Feedrene ble fylt opp, krokene agnet med pølse og
lempet ut i strømmen. Da var det bare å sette seg ned og vente, vente på at
stangtuppen skulle gjøre noen hissige hopp. Det tok cirka ett kvarter før
stanga mi nesten hoppa ut av stangholderen. Jeg våknet brått fra halv søvne og
får gitt ett solid tilslag og motstanden i andre enden var stor. Etter en liten
fight gikk Andreas ned for å håve. Dette måtte bare være stam sa jeg til
Andreas og det var nokså riktig det, opp kom en flott stam på 955 gr. og
drømmen om å lande en på 3+ var skapt.
Min første stam og art
73, denne ga virkelig mersmak på dette fisket.
Videre så landet jeg to stam på rett over halvkiloen.
Andreas begynte å bli litt små frustrert av og ikke klare å få stam, men til
slutt så løsnet det for han også og dro dette eksemplaret og art 90 for han sin
del.
En stam som har fått
litt medfart i elva så det ut som og 880 gr.
Vi fortsatte å fiske utover morgenen. Plutselig kom det et
hardt napp på stanga mi, jeg fikk gitt et litt dårlig tilslag, men fisken satt.
Fighten var litt hardere enn de andre og jeg håpet virkelig på at denne kunne
bikke ’’kilosgrensa’’. Vi konstaterte kjapt at denne var tett oppunder kiloen
eller rett over. Veiingen viste akkurat det samme, vekta stoppa på 1055 gr. og
dette ble turens største fisk.
Stam på 1055 gr.
Etter dette hadde klokka blitt nærmere halv fem og det var
tid for litt frokost, på menyen sto det hamburger fra Stabburet tilbredt på en
flott engangsgrill som var kjøpt på Kiwi. Denne holdt til at vi fikk grillet to
burgere hver, resten måtte vi kaste. Men det smakte godt med turens første
varmrett…
I syvtiden på morgenen pakket vi sammen og trasket fornøyde
tilbake til bilen. Nå ble kursen satt mot hvitfinnet ferskvannsulke med et
’’lite’’ sovestopp på veien dit. Når vi kom frem var det bare å vende på steiner
å håpe på at fisken lå der og ventet. Etter en halvtime med venning av mange
kilo stein fant vi endelig en, men denne var ikke interessert og snudde ryggen
til så fort vi presenterte en markbit for den. Slik gjorde også de fire neste
fiskene. Til slutt fant vi endelig en som så ut til å like denne lille
markbiten vi hadde å tilby. Etter ett bomhugg agnet jeg om, og jammen gikk den
på igjen. Denne gangen ble den også med opp og art 74 kunne noteres.
Tøff liten krabat på
1,44 gr.
Kursen ble satt mot turens nest siste stopp, mot Halden. Her
skulle vi prøve å få gullbust til Andreas og jeg skulle perse på vederbuk. Vi
prøvde først en gullbustplass, denne leverte i mengder, bare ikke riktig art,
her kom det kun opp vederbuk. Det var kun Andreas som fisket, jeg hadde hendene
fulle med å forklare nysgjerrige turister hva vi fiska etter og fotografere
Andreas.
Feil art, men en fin
fisk.
Etter dette forsøket tok vi en kort kjøretur på cirka 1
minutt og parkerte ved Tistaelva som renner ut i Halden. Her var målet nok en
gang å perse på vederbuk og kanskje få gullbust til Andreas. Vi rigget opp fòr
og feedere, da tok det ikke lange tiden før fisken var på plass. Fisken var
virkelig i humør i dag og ble villig med opp, men dessverre ingen over kiloen,
uansett ble persen min betydelig forbedret fra 150 gr. og opptil 955 gr. så jeg
var fornøyd med det plassen hadde å levere. Nærmeste vi kom gullbust på denne
plassen var en vi mistet inne ved bryggekanten, dessverre.
Vederbuk…
Pers på vederbuk for
min del.
Klokka begynte virkelig å jobbe mot oss, så vi måtte bare
bite i det sure eplet å sette kursen hjemover med ett kjapt stopp i Oslo for at
jeg skulle få dokumentert bekkerøye på lista mi.
Dette var en veldig enkel sak å få dokumentert på artslista
og tok kun noen sekunder etter vi hadde funnet fisken…
Bekkerøye på 14,18 gr.
Det ble en litt større
bekkerøye på Andreas
Det som ikke var fullt så enkelt var å finne veien ut av
Sinsenkrysset, inn på Ring 3 og så videre ut på E-18. For å si det slik var
GPS’en litt sen med å gi beskjed så dette førte da til at jeg var gjennom
Sinsenkrysset 4-5 ganger før jeg innså at jeg måtte se på skiltene og ikke høre
på GPS’en…
Andreas sovnet vel nesten med en gang vi satte oss i bilen
etter bekkerøya og sov nesten hele veien hjem til Telemark eller i alle fall
til Larvik. Vi var begge enige om at dette hadde vært en helt kanon tur og at
vi kommer til å vende tilbake til Østfold for å prøve oss mer på feederfiske og
for å få noen nye arter, deriblant sik og brasme.
Til slutt i denne rapporten vil jeg rette en utrolig stor
takk til de som har hjulpet oss med plasser og informasjon til turen, samt arts identifisering av noen karpefisk:
Ole-Håkon Heier -
(Kjøp boka til han, utrolig flott og informativ bok som alle MÅ ha)
Irvin Kilde - NKML sin blogg
Andreas Næristorp
– Bloggen til Andreas
Daniel Andre
Bjørndalen - SFK-Galskap
Og selvfølgelig en kjempe stor takk til Andreas Vik som
gjorde en utrolig god jobb som guide og gjorde denne turen helt super, dette må
gjentas…
Jeg vil også takke min kjære TomTom GPS som har ledet oss
til fiskeplassene, du er blitt en sann venn på denne turen…
Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese dette litt
lange innlegget om to tullinger i jakten på nye arter…
Thomas og Andreas
