søndag 15. januar 2017

Fiskeåret 2017 er åpnet

Med nyttårsaften vel overstått var det på tide å åpne det nye året med en fisketur da siste halvår av fiskeåret mitt 2016 ble tragisk. Denne gangen gikk turen til et røyevann hvor jeg har fisket en del, men kun fått en fisk på siste tur. Røyene i det vannet er kjent for å være litt sære til tider og størrelsen på dem er heller ikke noe å skryte av. Uansett så handlet jeg inn nye røyeblinker og agn før jeg satte kursen for vannet.

Da jeg kom frem til vannet litt over 11 var ikke overaskende, den beste plassen jeg hadde sett meg ut var tatt. Jeg valgte derfor å borre et hull i nærheten av dem og håpe på at noen av røyene kunne finne vegen til agnet mitt. Lysdraken ble satt på, denne pleier å levere bra i dette vannet har jeg hørt av de litt mer erfarne. Blinken ble slept ned og gitt et par dunk i bunnen etterfulgt av et par lokkedrag før jeg begynte pilkebevegelsen. Det var ikke akkurat flust med røye på plassen jeg hadde valgt, så tiden gikk ikke veldig raskt. Etter hvert kom de ungene som fisket på den andre plassen bort til meg. De spurte om jeg hadde fått noe, da måtte jeg svare nei. De hadde heller ikke fått all verden av fisk, men etter litt diskusjon dem i mellom tror jeg de ble enige om at de hadde fått fire. Ikke langt inn i samtalen så tipset de meg om en plass hvor folk foret en del og det pleide å levere bra med fisk. Jeg takket pent for tipset og fortsatte å fiske uten at dette ga resultater. Etter hvert pakket ungene sammen og vendte nesen hjemover. Jeg ble sittende på isen å bytte blinker og tenke på hva jeg gjorde galt.  
Etter hvert begynte jeg å tenke på den plassen ungene hadde tipset meg om, jeg kviet meg litt for å gå til plassen da det var et godt stykke å gå, men jeg tenkte at det var verdt et forsøk. I verste fall om det ikke leverte så kunne jeg jo bare fiske meg tilbake igjen. Etter noen minutter med tenking ble røyeblinken dratt opp, isboret slengt på skuldra og nesen min ble vendt mot den plassen de hadde fortalt om. Da jeg trasket bortover isen og innså hvor langt det var streifet tanken meg flere ganger om dette kunne stemme. Hvem ville traske så langt for noen røyepinner? Disse tankene måtte jeg bare legge fra meg.

Når det er slikt vær på isen skal man ikke klage...
Etter en lang gåtur på isen kom jeg endelig frem. Det var noen gamle hull der som hadde fryst igjen, jeg boret et nytt hull mellom disse, for andres røyehull skal man helst ikke ta. Lysdraken ble samtidig byttet til en Rautoblink med blå refleksstriper og med et rødt lys over og kroken ble agnet med 6 rød maggot. Jeg helte oppi litt solbærtoddy i Thermokoppen min og begynte å fiske. Den hadde ikke rukket å bli lunken før det nappet hissig i stanga. Jeg gjorde et lite rykk for å sette kroken, opp kom det en liten røyepinne som fikk æren av å åpne fiskeåret mitt. Motet ble fort på topp igjen. Ny maggot ble tredd på kroken og slept ut, det samme skjedde det gikk cirka en halvtime før det nappet hissig igjen. Denne gangen kom det også opp en liten røye. Slik fortsatte det med to fisk til. Plutselig nappet det litt hardere i stanga og ikke så hissig, jeg tenkte med en gang at dette måtte være pers om ikke annet. Jeg klarte selvfølgelig å kløne litt når jeg skulle sette kroken, men fisken ble hengende på. Denne fisken måtte jeg jobbe litt mer med, da den hadde litt mer krutt i kroppen. Etter noen små hissige utras kunne jeg endelig ta tak i fisken å få den opp på isen. Fisken ble veid til 185 gram som er ny pers og svært ok størrelse til dette vannet å være.

Den nye røyepersen min på 185 gr.
Fisket fortsatte utover i skumringen og det kom opp to fisker til før det ble helt dødt. Skumringen hadde også gått over til bekmørket. Jeg valgte å si meg veldig fornøyd med årets første tur og pakket sammen i fem tiden. Det eneste som gjenstod nå var den lange turen tilbake til bilen. Neste tur blir allerede neste helg dersom alt går som planlagt.   

Denne helga var det allerede klart for en ny tur til vannet. Denne gangen skulle André være med, han hadde aldri isfisket før så han var veldig spent. Vi møttes ved vannet i halv ellevetiden og rigget hver vår spark da dette er det letteste fremkomstmiddelet på isen. Da det hadde kommet nysnø kvelden før viste det seg at dette kom til å bli en tung affære da vi gled på hvert fraspark selv med brodder. Heldigvis fant vi kjapt noen bilspor som vi kunne følge frem til plassen.
Ikke overaskende var plassen jeg hadde fisket på for 6 dager siden også opptatt. Så vi bestemte å gå forbi å rigge oss til litt på bort siden. Jeg rigget opp med samme oppsett som jeg hadde godt fiske på forrige helg, mens André prøvde en litt mer ‘’sølvaktig’’ blink. Jeg hadde ikke kommet i gang med pilkebevegelsen før det nappet hissig i stangtuppen, tilslaget satt og opp kom det en røye på rundt 80 gr. Den ble raskt løsnet fra kroken før Rautoblinken ble sendt ned mot bunnen igjen. Etter 5 minutter med pilking falt enda en røye for kroken agnet med maggot, denne var også støpt i samme form som den første.
Nå hadde André lyst til å prøve en ny blink, da falt valget på Spätta blink med en rød ‘’blinkedings’’ i midten. Etter at denne kombinasjonen var agnet og slept ned tok det kun 10 minutter før første fisk satt på kroken til André. Her kom det også opp en røye på cirka 100 gr. og André sin første fisk på isen var et faktum. Det tok ikke lang tid før han nappet opp enda en røye fra hullet på isen. Rett etter dette tok jeg en til før det ble stille.
Klokka begynte å dra seg mot to og vi fant ut at det var på tide å fyre opp stormkjøkkenet og lage oss litt lunsj. I dag var det grillpølse i brød som sto på menyen, noe som smakte svært godt.
Rett etter at vi hadde begynt å fiske etter lunsj fikk vi hver vår røye, hvor André tok den største for dagen, den dro vekta til 135 gr. Når disse røyene var løsnet fra kroken var det ingen flere som lot seg friste. Så da gikk resten av tiden stort sett til prat. Vi pakket sammen litt over fem før vi vendte meiene med kursen for bilen. Denne kvelden var helt fantastisk og vi fikk oppleve tåke i fantastisk måneskinn når vi sparket innover isen og hodelyktene var skrudd av hele veien til bilen. Tusen takk for en fantastisk tur André. Nå håper vi på at kuldegradene skal komme tilbake for fullt.  
Litt ''trolskstemmning'' når vi sparket innover til bilene igjen. (Foto: André M.P.)      

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar