Fiskefeberen (Bonitofeberen) min begynte å stige allerede
når det første avisoppslaget om denne sydlandske gjesten dukket opp igjen i
avisene, 5 år etter at den hadde vært på første besøk. Denne gangen kunne jeg
ikke la sjansen glippe. Jeg måtte i det minste ha en satsing etter den. Det
hjalp heller ikke at det stadig dukket opp nye fangster av Bonito på sosiale medier,
fiskefeberen ble desto verre. Tidspunktet som fisken hadde kommet på var heller
dårlig, under en uke til Langesund fiskefestival og testfisket kunne jeg ikke
droppe…
’’Den Gule Fare’’ klar
for Bunnefjorden.
Jeg snakket litt med Andreas og vi fant en dag etter Langesund
fiskefestival som vi skulle dra, uansett vær eller vind. Alt var pakket kvelden
før og klokka 07.00 dagen etter møtte jeg Andreas på Skjelsvik. Vi satte kursen
mot Bunnefjorden, med store forventninger. På kjøreturen satt vi begge litt i
våre egne tanker. Tror vi tenkte hardt på hvordan wobblere vi skulle bruke for
å overliste Bonitoen…
Vel fremme fikk vi satt ’’Den Gule Fare’’ på vannet og lasta
alt utstyret oppi. Det var en utrolig deilig formiddag, ikke noe vind og sola
skinte fra skyfri himmel, dette måtte jo bare bli en helt fantastisk dag.
Stengene ble rigget i det vi putret sakte utover Bunnefjorden. For å ha best
mulig sjanser til å få denne fisken dro vi til det området hvor det var blitt
tatt flest.
Andreas forbereder
wobblerne.
Wobblerne ble sluppet og stengene satt i stangholderne, nå
var det bare å vente. Det tok nøyaktig 1 minutt før det hugg på stanga til
Andreas. Fisken sitter, men fighter lite. Vi håper først at det kan være en
liten Bonito, men så lett var det ikke, for opp kom det en liten makrell. Etter
at den har fått livet tilbake så forsetter vi med friskt mot.
Kun noen minutter etter hyler det plutselig i knarren min og
vi begge gjør ett hopp. Denne fisken tok hardt. Før jeg får tatt opp stanga av
holderen så har allerede fisken rukket og dratt ut 10 meter sene. Dette må jo
bare være Bonito. Den dro ut meter på meter med sene. Med litt skjelvende
hender strammet jeg bremsen, men fisken brydde seg ikke nevneverdig om det.
Dersom dette ikke var targetarten så måtte det i alle fall være noe kult. Etter
en hard fight skimtet vi fisken i det fjerne og det var Bonito, en helt perfekt
kroket Bomito. Fisken ble håvet og art nr. 75 var ett faktum.
Vanskelig å holde
smilet tilbake med en så fantastisk fisk, den veide 1250 gr.
Art nr. 75 ble feiret
med bolle og brus.
Etter dette overlot jeg stengene mine til Andreas slik at
han hadde størst mulig sjanse til å få arten. Det tok ikke lange tiden før
Andreas fikk ett nytt run, men nok en makrell kom opp. Timene gikk og lite
skjedde.
Men man skal jo ikke
klage på å være artsjeger i slikt vær…!
Vi begynte å skifte litt wobblere for å se om det hadde noe
effekt. Andreas så mellom skrinet mitt og fant en grønn 13 cm. Max Rap som han hadde
trua på. Den fikk han selvfølgelig låne. Vi putret videre og etter en kort
stund smalt det på fisk på stanga til Andreas. Etter litt fikling fikk han omsider
stanga ut av holderen og i kaoset som oppsto klarte han å pådra seg ett
brannsår etter at han hadde holdt tommelen på spolen i noen sekunder under
utraset.
Bonitofisket er ikke
noe å spøke med…
Denne fisken fightet bra og vi konstaterte raskt at det var
Bonito i andre enden. Fisken hadde flere hissige utras før den omsider kom
nærmere og nærmere håven. I det den kom innenfor håvings lengde satte den av
gårde mot propellen, men heldigvis klarte Andreas å få presset den vekk og oppi
håven. Etter en god fight kunne også Andreas juble (da mener jeg JUBLE) over
sin 93. art.
Art nr. 93 for Andreas
Max Rap’en gjorde
jobben i dag
Andreas sier ifra til
omverdenen at vi har fått fisk.
Etter dette senka både skuldrene til Andreas og meg seg
veldig og dersom vi skulle være så heldige å få mer fisk, så ble det bare en
bonus. Kun noen minutter senere så har Andreas fisk på igjen, men vi skjønner
raskt at dette ikke er noe Bonito og opp kom det en liten horngjel.
Horngjel er ikke
alltid like lett å få bilde av.
Vi fant ut at vi skulle fiske i en time til før vi satte
kursen hjemover. I denne timen var det mye jaging av brisling og aktivitet i
overflata. Det var to hugg på stengene våre, men ingen satt dessverre. Det var
kun bitemerker på wobblerne som indikerte at det hadde vært fisk på. Fornøyde
kjørte vi innover Bunnefjorden. På slippen møtte vi Carl (Mr. Bonito) og Torunn
som også skulle ut å jakte på Bonitoen. På hjemturen ble vi enige om at dette
hadde vært en utrolig vellykket dag og en bra satsing.
Tusen takk for all hjelpen vi har fått J
Hva er vel en dag i
2015 uten en selfie?
Thomas og Andreas