I dag kom endelig pakke som jeg har ventet på fra Westgear i
Sverige. Her kom RAM mount til kartplotter/ekkolodd, giverholder,
stroppbeskyttelse og lastebånd for å dra ned baugen når båten blir fraktet på
henger. Nå er båten pakket inn for vinteren og klar for å bli innviet som
fiskebåt neste år.
fredag 11. desember 2015
lørdag 5. desember 2015
Merking av tackelmapper
Siden jeg er utdannet automatiker så har jeg
tilgang på utrolig mye forskjellig utstyr. Dette gjelder også merkesystemer. Det ene merkesystemet som jeg har tilgang på kalles Partexnummer,
dette er egentlig ett system som brukes ved kabelmerking/tag.nummer i industrien.
Her får du tallene og bokstavene fra 0-9 og A-Å. Dette er ett enkelt merkesystem som består av en plastplate og bokstaver som tres på platene deretter fester man de med små strips. Disse merkene tåler utrolig mye, til daglig står disse i ett miljø hvor ALT annet må være A4/Syrefast eller så irrer/tærer/etser metaller vekk, dette sier jo litt om kvaliteten på merkene.
Dette er også en ideell måte å tjene inn litt tid i
konkurranser også. Hvis det står 4 tackelmapper på høykant i baggen er det lett
å ta feil og man taper fort dyrebar tid, som man ellers kunne brukt på å
agne/fiske. Dette er en metode som har fungert veldig bra for meg. Disse
numrene koster litt i innkjøp men om noen kamerater/klubb går sammen så
koster det ikke så mye pr./pers.
Dette systemet har jeg brukt i snart 4 år og bokstavene er ikke noe slitt, så dette er ett system som man har lenge.
Dette systemet har jeg brukt i snart 4 år og bokstavene er ikke noe slitt, så dette er ett system som man har lenge.
En annen metode er å knytte på
hyssing/garn i forskjellige antall/farger og pugge kodene utenom.
Oppbevaring av stenger i fiskeboden
La oss begynne med problemstillingen. I utgangspunktet er generelt lange ting vanskelig å oppbevare, fiskestenger er intet unntak. Tidligere har mine stort sett ligget i en sofa og systemet der har vært ca. 110% kaos. Så her kommer mine måter å oppbevare stenger på.
Takfeste:
Du trenger:
Materiell:
- Minst 2 stk. Kosteskaft, diameter 24 mm
- Rørisolasjon 22 mm for å få den til å sitte skikkelig på kosteskaftet.
- Planke, størrelsen spiller ikke så stor rolle, så lenge du får plass til ett kosteskaft.
- Skruer
Verktøy:
- Drill
- Bor for forboring. Størrelse som passer skruene
- Hullbor i str. 25 mm eller litt større
- Tommestokk/vinkel
- Blyant
- Kniv
- Sag
- Fil (rund og flat)
Fremgangsmåte:
1. Sag til holderne som skal stå i veggen, disse trenger du minst 4 av, det kommer an på hvor mange kosteskaft du skal bruke, du skjønner det når du ser bildene.
2. Bor hull med hullborret i senter av de plankene du har sagd til i steg 1.
3. Bor hull med boret slik at det blir lettere å skru fast holderen i veggen.
4. Kapp av endende på kosteskaftet slik at det verken er koning eller avrundt i noen av endene. Påse også at det er riktig lengde, den skal ha noen millimeter kortere lengde som avstanden mellom veggene du skal ha den mellom.
5. Fest den ene holderen i veggen, merk av på den andre veggen hvor den andre holderen skal stå.
6. Tre på rørisolasjonen, dette er ikke nødvendig, men følte det så litt bedre ut…
7. Den andre holderen skal så tres på andre enden av kosteskaftet.
8. Den andre enden av kosteskaftet skal inn i holderen du allerede har montert på veggen i steg 5.
9. Videre så skrur du fast den andre holderen i veggen med kosteskaftet i.
10. Du er ferdig, legg stengene i den nye holderen.
Her er noen bilder fra opplegget:
Veggmonteringen, det skal også være en slik brakett i andre enden.
Kosteskaftet med påmontert rørisolasjon
Løsningen dersom man trenger flere enn en lengde med kosteskaft eller må avslutte holderen midt i taket. Inni denne ligger endene på skaftetene løst.
Resultatet!
Veggfeste:
Du trenger:
Materiell:
- X antall verktøykroker alt etter hvormange stenger du skal henge opp (på jula kosterdet 25 kr. for 6 pk.)
- Dobbelt så mange treskruer som kroker du skal henge opp
Verktøy:
- Drill med passende bits evt. skrutrekker
- Bor for forboring. Størrelse som passer skruene
- Tommestokk
- Blyant
- Tape (hvis du ønsker å beskytte stenge mot riper fra metallet i krokene)
Her er noen bilder fra dette opplegget:
Fremgangsmåte:
1. Begynn evt. med å tape krokene dersom du ønsker dette.
2. Finn avstaden mellom krokene som passer din stang best (se bilde).
3. Finn høyden som du ønsker å montere de første holderne i.
4. Kapp Fest første skrue i holderen, påse at skruen blir rett før du strammer til.
5. Deretter fester du den andre skruen som låser kroken.
6. Tre Mål opp avstanden som du fant i punkt 2.
7. Den Deretter gjentar du punkt 3-6 til du har montert så mange kroker du trenger.
Her er noen bilder fra dette opplegget:
Bilde av tapet krok (ikke særlig pent), men en grei løsning for å unngå riper i stanga.
Bilde av ett sett med verktøykrok stangholder. Som dere ser har den ene kroken blitt montert på bakre holk og den andre rett foran fremre holk. Denne avstanden tror jeg vill fungere på de fleste stenger.
Resultatet!
søndag 16. august 2015
Bonitofeberen...
Fiskefeberen (Bonitofeberen) min begynte å stige allerede
når det første avisoppslaget om denne sydlandske gjesten dukket opp igjen i
avisene, 5 år etter at den hadde vært på første besøk. Denne gangen kunne jeg
ikke la sjansen glippe. Jeg måtte i det minste ha en satsing etter den. Det
hjalp heller ikke at det stadig dukket opp nye fangster av Bonito på sosiale medier,
fiskefeberen ble desto verre. Tidspunktet som fisken hadde kommet på var heller
dårlig, under en uke til Langesund fiskefestival og testfisket kunne jeg ikke
droppe…
’’Den Gule Fare’’ klar
for Bunnefjorden.
Jeg snakket litt med Andreas og vi fant en dag etter Langesund
fiskefestival som vi skulle dra, uansett vær eller vind. Alt var pakket kvelden
før og klokka 07.00 dagen etter møtte jeg Andreas på Skjelsvik. Vi satte kursen
mot Bunnefjorden, med store forventninger. På kjøreturen satt vi begge litt i
våre egne tanker. Tror vi tenkte hardt på hvordan wobblere vi skulle bruke for
å overliste Bonitoen…
Vel fremme fikk vi satt ’’Den Gule Fare’’ på vannet og lasta
alt utstyret oppi. Det var en utrolig deilig formiddag, ikke noe vind og sola
skinte fra skyfri himmel, dette måtte jo bare bli en helt fantastisk dag.
Stengene ble rigget i det vi putret sakte utover Bunnefjorden. For å ha best
mulig sjanser til å få denne fisken dro vi til det området hvor det var blitt
tatt flest.
Andreas forbereder
wobblerne.
Wobblerne ble sluppet og stengene satt i stangholderne, nå
var det bare å vente. Det tok nøyaktig 1 minutt før det hugg på stanga til
Andreas. Fisken sitter, men fighter lite. Vi håper først at det kan være en
liten Bonito, men så lett var det ikke, for opp kom det en liten makrell. Etter
at den har fått livet tilbake så forsetter vi med friskt mot.
Kun noen minutter etter hyler det plutselig i knarren min og
vi begge gjør ett hopp. Denne fisken tok hardt. Før jeg får tatt opp stanga av
holderen så har allerede fisken rukket og dratt ut 10 meter sene. Dette må jo
bare være Bonito. Den dro ut meter på meter med sene. Med litt skjelvende
hender strammet jeg bremsen, men fisken brydde seg ikke nevneverdig om det.
Dersom dette ikke var targetarten så måtte det i alle fall være noe kult. Etter
en hard fight skimtet vi fisken i det fjerne og det var Bonito, en helt perfekt
kroket Bomito. Fisken ble håvet og art nr. 75 var ett faktum.
Vanskelig å holde
smilet tilbake med en så fantastisk fisk, den veide 1250 gr.
Art nr. 75 ble feiret
med bolle og brus.
Etter dette overlot jeg stengene mine til Andreas slik at
han hadde størst mulig sjanse til å få arten. Det tok ikke lange tiden før
Andreas fikk ett nytt run, men nok en makrell kom opp. Timene gikk og lite
skjedde.
Men man skal jo ikke
klage på å være artsjeger i slikt vær…!
Vi begynte å skifte litt wobblere for å se om det hadde noe
effekt. Andreas så mellom skrinet mitt og fant en grønn 13 cm. Max Rap som han hadde
trua på. Den fikk han selvfølgelig låne. Vi putret videre og etter en kort
stund smalt det på fisk på stanga til Andreas. Etter litt fikling fikk han omsider
stanga ut av holderen og i kaoset som oppsto klarte han å pådra seg ett
brannsår etter at han hadde holdt tommelen på spolen i noen sekunder under
utraset.
Bonitofisket er ikke
noe å spøke med…
Denne fisken fightet bra og vi konstaterte raskt at det var
Bonito i andre enden. Fisken hadde flere hissige utras før den omsider kom
nærmere og nærmere håven. I det den kom innenfor håvings lengde satte den av
gårde mot propellen, men heldigvis klarte Andreas å få presset den vekk og oppi
håven. Etter en god fight kunne også Andreas juble (da mener jeg JUBLE) over
sin 93. art.
Art nr. 93 for Andreas
Max Rap’en gjorde
jobben i dag
Andreas sier ifra til
omverdenen at vi har fått fisk.
Etter dette senka både skuldrene til Andreas og meg seg
veldig og dersom vi skulle være så heldige å få mer fisk, så ble det bare en
bonus. Kun noen minutter senere så har Andreas fisk på igjen, men vi skjønner
raskt at dette ikke er noe Bonito og opp kom det en liten horngjel.
Horngjel er ikke
alltid like lett å få bilde av.
Vi fant ut at vi skulle fiske i en time til før vi satte
kursen hjemover. I denne timen var det mye jaging av brisling og aktivitet i
overflata. Det var to hugg på stengene våre, men ingen satt dessverre. Det var
kun bitemerker på wobblerne som indikerte at det hadde vært fisk på. Fornøyde
kjørte vi innover Bunnefjorden. På slippen møtte vi Carl (Mr. Bonito) og Torunn
som også skulle ut å jakte på Bonitoen. På hjemturen ble vi enige om at dette
hadde vært en utrolig vellykket dag og en bra satsing.
Tusen takk for all hjelpen vi har fått J
Hva er vel en dag i
2015 uten en selfie?
Thomas og Andreas
tirsdag 11. august 2015
LSFF-2015
Da var det duket for årets store happening, Langesund fiskefestival 2015. Testfisket før festivalen hadde gått veldig bra, med mye stor og poenggivende fisk. Det var bare å få disse fiskene på festivalen, det skulle vise seg og ikke være like lett.
Når vi var ferdige med lørdagen hadde vi hele 15 innveide arter. Dette var vi egentlig ganske fornøyd med, men det var kun til vi kom inn. Det var mange som hadde hatt ett utrolig bra fiske i dag så kassa vår holdt til en 18. plass denne dagen. Vi begynte med friskt mot på søndagen, denne dagen viste det seg også at fisket var utrolig bra og vi fikk supplert lista med 6 nye arter. Etter 2 dager med intenst fiske endte vi opp med 21 arter og 879,57 poeng noe som vi var utrolig fornøyd med. Dette holdt til en 17. plass totalt, neste år blir målet topp 15… Team Fladen Navia Lowrance fikk svimlende 1526,30 poeng noe som holdt til seier i konkurransen, denne poengsummen var også den høyeste som noen gang var lest opp under festivalen.
Vår artsliste etter festivalen
Topp 5 lag m/poengsummene bak:
1. Team Fladen Navia Lowrance-1526,30
2. Team ABU/Humminbird-1401,58
3. Bakstikk-1255,07
4. Team Isola Lowrance-1223,73
5. Trutta Raymarine-1197,03
(Jeg har dessverre ikke nok bilder til å lage en fullstendig rapport fra festivalen, så det skal jeg prøve å få til neste år)
Thomas
En drøm er blitt virkelighet
Sent i 2013 har jeg drevet og vurdert å kjøpe båt som jeg
kan ha på henger for å dra litt rundt å fiske. Mange båter er blitt vurdert alt
fra å kjøpe meg ett vrak av en båt til 5000 kr. for å pusse opp til
skjærgårdsjeeper til over 100 000 kr. Jeg har ringt på flere, men alle var
holdt av og solgt dagen etter. Tanken om å skaffe meg båt hadde jeg egentlig
slått fra meg nå i høysesongen.
Men plutselig en kveld kom det ut en Askeladden 435 Lite,
dette er en båt jeg har kikket en del på. Det ligger flere av disse ute for
slag, men med prisen er ofte høy. Denne var intet unntak, men denne var
virkelig helt unik. Båten hadde nemlig stått lagret i 10 år og ikke blitt brukt
i mer enn maks 10 timer siden 2005. Jeg fant kjapt frem telefonen og ringte
selgeren. Den var ikke solgt, dagen etter ringte vekkerklokka 06.00 og kursen
ble satt mot Sandefjord. Vell fremme trengte jeg ikke å kikke lenge på båten
før jeg bestemte meg for at den båten skulle jeg ha. Kontrakt ble skrevet og
penger overført. Plutselig hadde jeg blitt stolt båteier, for 12 timer siden
hadde jeg ikke tenkt tanken…
Jeg har kun hatt en liten prøvetur med båten, den overasket veldig
positivt. Den klarte å komme opp i 30 knop og tok bølger ganske bra. Så dette
blir nok en båt som kommer til å være med meg lenge. Det eneste jeg har utsette
på den er motoren, dette var en 2-takter som ikke egner seg for å fiske på
tomgang en hel dag (men absolutt 2-takteren gikk som en klokke). Motoren ble
solgt 2 uker etter, så nå er jakten på en ny båtmotor i gang. De motorene det
står mellom nå er enten Suzuki eller Honda, Yamaha ble også vurdert, men den
ble uaktuell når jeg så vekta på den.
Denne båten var jo egentlig strøken, men det første jeg
begynner med når jeg fikk den hjem var og polerere den, før noen spør: ja den
ble blankere…
Thomas
tirsdag 7. juli 2015
En artsturné med mye flyt og litt motgang...
Etter noen dager med planlegging sammen med Andreas var det
klart for en helg med artsfiske på Østlandet, en tur som jeg egentlig har hatt
lyst til å gjennomføre ganske lenge, men nå var det endelig blitt en mulighet
til å gjennomføre den. Andreas hadde vært på en tilsvarende tur i fjor, så da
jeg spurte om han kunne guide meg litt i år så var han ikke vanskelig å be.
På fredagen møtte jeg han på Skjelsvik bussterminal,
ompakking av utstyr gikk raskt da vi allerede var en del forsinket. Kursen ble
satt mot Larvik hvor vi skulle handle litt proviant og mark. Maten ble handlet
i en fei, men så var det den marken som ingen av oss hadde tenkt på når vi holdt
på å pakke. Den skulle vise seg å være verre og få tak i. Inne på
sportsbutikken i Larvik snakket de om en bensinstasjon midt mellom Larvik og
Sandefjord som hadde, det eneste denne hadde å tilby var agnsild. Etter dette
ringte vi så og si alle butikkene mellom Larvik og Drammen som var oppe til
åtte, den nærmeste som hadde mark var Intersport i Drammen, da var det bare å
komme seg fort som fy ut på E-18 å gire opp. Denne butikken rakk vi med kun 7
minutters margin.
Vi kjører heldigvis riktig vei, dette møtte oss...
Etter at vi hadde fått tak i mark ble veien til Solabborens rike
tastet inn på GPS’en og etter en halvtimes tid kunne vi rigge fiskeutstyret og
gå til plassen. Det tok ikke lang tid før Andreas fikk vippet opp den første
fisken på turen. Min var heller ikke langt unna og kun ett lite minutt etter
kunne jeg notere min art nr. 65. Vi valgte å stå litt til for å prøve å få
vippet opp noen større. Men det ble med de første vi fikk, bortsett fra en
suter som tok med seg litt kamuflasje opp.
Solabbor på 14,31 gr. og art nr. 65
Suter med kamuflasje
Jeg roter med å finne
frem fotoutstyret…
Dette var en art vi ikke gadd å prøve lenge etter. I tillegg
var det helt sinnssyke mengder med mygg der, så konsentrasjonen min var litt så
som så når jeg først hadde fått arten.
Videre ble kursen satt mot Dvergmalleplassen som ikke lå
langt unna. Dette viste seg og ikke bli en like enkel sak. Etter å ha tatt en
tur langs vannkanten, og ha sett flere maller, begynte trua å komme samtidig
som natta begynte og senke seg over Asker. Timene gikk uten noen aktivitet på
stengene. Vi prøvde derfor å fiske på fisk som vi kunne se, men disse forsvant
så fort lyset fra hodelyktene traff de. Etter noen timer ble den siste stanga rigget
til bunnmeite da vi kom tilbake til plassen. Plutselig ti over ett begynte det
å renne sene av den ene snella. Begge to småløp bort til stanga, tilslaget ble
gitt og det var motstand i andre enden. Dette var ikke en veldig heftig fight,
men litt nervepirrende da den hadde kjørt seg fast i noe gress. Heldigvis så
klarte fisken å løsne seg selv fra dette. Når vi spotta fisken i overflata
utbrøt Andreas, den der er SPECIMEN. Etter at fisken hadde seilt trygt inn i
håven kunne jeg slippe jubelen løs og ett høylytt JA brøt stillheten i Asker.
Litt skjelven fant jeg frem vekta, den dro seg fort over specimengrensa og
stoppet tilslutt på 510 gr. altså kun 30 gr. unna gjeldene norgesrekord. Ett
nytt jubelbrøl brøt stillheten i Asker.
Tror Andreas
oppdaterte Aron eller sendte Snapchat til noen…
510 vakre gram og art
nr. 66 for min del.
På god vei tilbake i
sitt rette element.
Vi hadde brukt altfor lang tid på arten så vi pakket fort
sammen og satte kursen mot den ikke fullt så naturskjønne Dynovika. Etter en
kort kjøretur mellom hovedstaden kom vi frem til parkeringa. Da var det bare å
begynne å bære utstyret til vika. Når vi
kom fram var det en del aktivitet i vika, jeg rigget kjapt opp spinnstanga med
en blank Vibrax spinner på. Det var kun 3 kast som skulle til før jeg kunne notere
meg enda en ny art for turen, asp. Denne var utrolig artig å få på stang så denne
kommer jeg nok til å jakte på større eksemplarer av senere i år.
Asp på 110 gr. og art
67 var landet.
Etter at denne var landet kastet jeg noen kast til og dro
opp en litt mindre asp. Jeg rigget klar en quiver tip stang med ett glidetackel
som ble agnet med mais til karpefisken i vika. Når dette hadde kommet til
bunnen tok det kun noen sekunder før det nappet hissig i stangtuppen. Fighten er
vel ikke noe å nevne, men en ny art kom opp i form av en liten flire.
Liten flire, husker ikke vekta på den, men den ble i alle fall notert
som art 68.
Andreas fikk også opp noen karpefisker på morgenen.
Andreas fikk også tatt en pers på abbor i vika.
Mange flirer kom opp før persen
endte på 190 gr. Når det var litt stille i en periode fikk jeg gjort klar
microstanga og tredd på en liten markbit på til horken. Denne lot jeg bare
ligge ute, mens jeg fortsatte å følge med på quiver tip stanga. Flere flirer
kom opp den nærmeste timen og myggen begynte endelig å forsvine når sola
begynte å ta tak. Markbiten til horken hadde ligget ute i en liten halvtime før
jeg sjekket den, og i enden av snøret hang det en liten hork på 2,74 gr.
Hork og art nr. 69 for meg.
Da var det på tide å prøve litt
på gjørsen som også skulle være i vika. Her hadde Andreas en jigg jeg fikk låne
som han hadde hatt ett bra fiske på i fjor. Det var flere hogg på jiggen, men disse
satt ikke sikkelig. Etter en halvtime bestemte jeg meg for å fiske litt laue og
rigge denne til gjørsen. Laua var ikke den vanskeligste fisken å få til å bite,
kjapt ble det vippet opp 5 stykker og jammen ble det også en pers.
Laue pers på 14,17 gr.
Laue på rundt 20 gr.
om jeg husker riktig og pers for Andreas.
Spinnstanga ble kjapt rigget om til å fiske etter ferskvannets
svar på ’’Dracula’’. Ett glidetackel ble agnet med en laue i enden. Dette ble
kastet ut på plassen hvor det hadde vært flere napp på jiggen. Stanga ble lagt
i stanghvileren og bøylen ble åpna slik at ikke fisken merket motstand hvis den
tok. Jeg hadde ikke før fått satt meg ned før det begynte å gli sene av snella,
jeg ga fisken litt tid før jeg ga tilslaget. Joda, der var det fast fisk. Nå
var det bare å krysse fingrene for at det ikke var en liten gjedde som hadde
klart å rote seg bort i agnet mitt. Fighten var litt bedre enn de tidligere jeg
hadde hatt på turen, vika var nok så grumsete så jeg viste ikke hvilken fisk
det var før den lå trygt plassert i håven. Det var gjørs og jeg følte at jeg
hadde nok så fin flyt i vika denne dagen.
Liten gjørs på 700 gr.
og art 70 kunne noteres.
Andreas hadde gått nesten hele morgenen og kastet etter
aspen uten ett napp. Plutselig hugger det til på stanga. Fighten kunne begynne,
det tok ikke lang tid før fisken kjørte seg fast i lensa som ligger i vika. Jeg
tror aldri jeg har sett noen som har tatt på seg en vader så raskt som han
gjorde og uten å nøle ett sekund var han på veg ut i det brune vannet.
Forhåpningene bygde seg opp hos begge på at dette kunne være asp. Men disse
drømmene ble raskt knust da vi oppdaget det var en gjedde som hadde falt for
den rosa spinneren, men det var i alle fall pers på gjedde for han.
Andreas figther det
han håper på er en bra asp…
Men opp kom denne gjedde persen på 2500 gr.
Tilbake i sitt rette
element…
Etter dette bestemte Andreas seg for å prøve å få seg litt
søvn når klokka nærmet seg åtte. Sovepose og liggeunderlag ble rigget før
Andreas gled ned i soveposen. Jeg fortsatte å fiske karpefisk med quiver tip stanga
mi og mange flere flirer kom opp. Plutselig merket jeg at det ikke var noe
flire i andre enden i så fall var denne svær. Stanga ble bøyd godt og fighten
var bra, jeg kjente skjelven begynte å smyge seg inn i hendene mine. Håven ble
gjort klar og omsider brøt en godkjent mort den ellers så brune vannoverflata.
Så var det bare å få denne inn i håven alene siden makkeren min hadde gått av
vakt, men dette var helt uproblematisk. Men han måtte pent stå opp når fangsten
skulle fotograferes.
Litt mye fingre her
men i alle fall en mort på 720 gr. er vel godkjent i dette området, forøvrig
art 71.
Andreas fortsatte å sove videre og jeg fortsatte med å fiske
etter den siste arten jeg manglet her, brasme. Stangtuppen begynte plutselig å
bevege på seg og tilslaget ble gitt og i andre enden merket jeg at det var noe
stort, den gikk på tvers i vika og da begynte allerede håpet om brasme å
forsvinne. Den var tung å få innover, men i det den vendte nesa mot meg begynte
den å spinne. Inn kom det en flott brasme på rundt kiloen, men denne var
dessverre kroka i ryggen.
Det nærmeste jeg kom
brasme på turen…
Det ble noen
skikkelige myggestikk i løpet av morgentimene…
Rundt kl. 14 pakket vi sammen og dro opptil
Villmarksbutikken, Andreas endte vel opp med 8 kg. fòr. På meg ble det ikke noe
siden man må begrense forbruket litt når man er arbeidsledig. Vi tura videre nedover i Østfold, med ett
lite powernap på en bensinstasjon.
Vi passerte fylkesgrensa til Østfold og fant regnbueplassen
som Andreas måtte dra tomhendt fra i fjor. Vi valgte å dele oss for å fiske
mest effektivt. Det skjedde vel egentlig ikke så mye spennende, vi gikk for det
meste og prøvde å lete opp noen plasser. Plutselig hørte jeg Andreas ropte at
han trengte håv. Jammen så hadde han klart å få overlista en regnbue med mark
på bunnen.
En utrolig flott fisk
på 395 gr. og art nr. 89.
Etter dette valgte vi og forsette til gullfiskdammen selv om
jeg ikke hadde fått arten. Vi viste at vi allerede hadde begynt å få dårlig tid
hvis vi skulle rekke alle artene.
På en gudsforlatt veg utenfor Spydeberg skjedde det som
absolutt ikke skal skje på en slik tur. Det var et hull i veien som jeg klarte
å treffe som videre førte til at bilen gikk nedi grøfta med dekket og noe av
understellet. Både Andreas og meg skvatt himmel høyt der vi satt og hørte på
musikk. Jeg fikk bilen opp på vegen igjen, men jeg satt med en dårlig følelse
etter dette. Derfor valgte jeg å stoppe på en sidevei for å sjekke om det hadde
skjedd noe. Vi så at det drypte et eller annet under bilen og dette er som regel
ikke noe godt tegn. Etter noen telefoner med pappa bestemte vi oss for at det
tryggeste var å få noen kyndige til å se på bilen. Derfor tilkalte vi Falcken
og etter en times tid kom en diger bil kjørende og ut hoppet det en ung og
hyggelig ungdom fra Østfold. Han kunne berolige oss med at dette kun var kondens
fra Aircondition; heldigvis. Turen kunne fortsette etter noen nervepirrende
timer med tanker som gikk i den retningen at turen var over allerede her…
Ikkje bra (trodde vi)…
Vi ankom Gullfiskdammen rundt åttetiden og fikk rigget
utstyret. Andreas nappet fort opp 2-3 stykker før det omsider nappet på stanga
mi og jeg kunne notere arten.
Gullfisken er nokså
vakker egentlig…
Gullfisk og gullfisk
(brunfisk kanskje), men det var i alle fall art nr. 72.
Videre så fikk jeg besøk av en liten andunge som var veldig
nysgjerrig på hva jeg holdt på med i dammen hans (ja, vi sier det var gutt) og
nysgjerrige fugleunger eller fugler generelt er noe som ikke er å spøke med.
Denne klarte selvsagt å tukle seg inn i sena mi. Jeg tenkte at jeg måtte få
denne forsiktig inn til kanten å prøve og få den løs, men slik gikk det ikke.
Før jeg i det hele tatt rakk å begynne å sveive inn, hadde den allerede
alarmert moren sin om at den var i fare. Dette ble jo et rent h*****e,
forstålig nok hadde ikke mora noe lyst at den lille andungen skulle bli tauet
inn av en artsjeger fra Porsgrunn. Derfor valgte jeg å la vær og sveive. Plutselig
farte andungen i en enorm fart ut på vannet, sena hadde løsna og andungen var
ikke skadet.
Andungen som slapp med
skrekken…
Etter dette fortsatte jeg litt til og endelig fikk jeg opp
en skikkelig gullfisk fra dammen.
En ordentlig gullfisk.
En litt artig fargekombo av fargene på en gullfisk.
Dette var en art som Andreas syntes var veldig gøy å fiske
etter og siden jeg hadde fått arten bestemte jeg meg for at jeg ville heller
prøve å få meg litt søvn i bilen mens Andreas dro gullfisk på gullfisk.
Rundt tolvtiden valgte vi å kjøre videre, denne gangen ble
kursen satt mot Glomma hvor vi skulle prøve å få stam. Dette var jo en art vi
begge manglet, men når vi trasket i kanten på jordet nedlesset av utstyr kom
praten inn på om vi hadde trua på fisk; ingen hadde trua. Vi måtte jo bare
forsøke siden vi tross alt var på veg til plassen. Fòret ble blanda og tilsatt
mais, pølse og ostepulver. Feedrene ble fylt opp, krokene agnet med pølse og
lempet ut i strømmen. Da var det bare å sette seg ned og vente, vente på at
stangtuppen skulle gjøre noen hissige hopp. Det tok cirka ett kvarter før
stanga mi nesten hoppa ut av stangholderen. Jeg våknet brått fra halv søvne og
får gitt ett solid tilslag og motstanden i andre enden var stor. Etter en liten
fight gikk Andreas ned for å håve. Dette måtte bare være stam sa jeg til
Andreas og det var nokså riktig det, opp kom en flott stam på 955 gr. og
drømmen om å lande en på 3+ var skapt.
Min første stam og art
73, denne ga virkelig mersmak på dette fisket.
Videre så landet jeg to stam på rett over halvkiloen.
Andreas begynte å bli litt små frustrert av og ikke klare å få stam, men til
slutt så løsnet det for han også og dro dette eksemplaret og art 90 for han sin
del.
En stam som har fått
litt medfart i elva så det ut som og 880 gr.
Vi fortsatte å fiske utover morgenen. Plutselig kom det et
hardt napp på stanga mi, jeg fikk gitt et litt dårlig tilslag, men fisken satt.
Fighten var litt hardere enn de andre og jeg håpet virkelig på at denne kunne
bikke ’’kilosgrensa’’. Vi konstaterte kjapt at denne var tett oppunder kiloen
eller rett over. Veiingen viste akkurat det samme, vekta stoppa på 1055 gr. og
dette ble turens største fisk.
Stam på 1055 gr.
Etter dette hadde klokka blitt nærmere halv fem og det var
tid for litt frokost, på menyen sto det hamburger fra Stabburet tilbredt på en
flott engangsgrill som var kjøpt på Kiwi. Denne holdt til at vi fikk grillet to
burgere hver, resten måtte vi kaste. Men det smakte godt med turens første
varmrett…
I syvtiden på morgenen pakket vi sammen og trasket fornøyde
tilbake til bilen. Nå ble kursen satt mot hvitfinnet ferskvannsulke med et
’’lite’’ sovestopp på veien dit. Når vi kom frem var det bare å vende på steiner
å håpe på at fisken lå der og ventet. Etter en halvtime med venning av mange
kilo stein fant vi endelig en, men denne var ikke interessert og snudde ryggen
til så fort vi presenterte en markbit for den. Slik gjorde også de fire neste
fiskene. Til slutt fant vi endelig en som så ut til å like denne lille
markbiten vi hadde å tilby. Etter ett bomhugg agnet jeg om, og jammen gikk den
på igjen. Denne gangen ble den også med opp og art 74 kunne noteres.
Tøff liten krabat på
1,44 gr.
Kursen ble satt mot turens nest siste stopp, mot Halden. Her
skulle vi prøve å få gullbust til Andreas og jeg skulle perse på vederbuk. Vi
prøvde først en gullbustplass, denne leverte i mengder, bare ikke riktig art,
her kom det kun opp vederbuk. Det var kun Andreas som fisket, jeg hadde hendene
fulle med å forklare nysgjerrige turister hva vi fiska etter og fotografere
Andreas.
Feil art, men en fin
fisk.
Etter dette forsøket tok vi en kort kjøretur på cirka 1
minutt og parkerte ved Tistaelva som renner ut i Halden. Her var målet nok en
gang å perse på vederbuk og kanskje få gullbust til Andreas. Vi rigget opp fòr
og feedere, da tok det ikke lange tiden før fisken var på plass. Fisken var
virkelig i humør i dag og ble villig med opp, men dessverre ingen over kiloen,
uansett ble persen min betydelig forbedret fra 150 gr. og opptil 955 gr. så jeg
var fornøyd med det plassen hadde å levere. Nærmeste vi kom gullbust på denne
plassen var en vi mistet inne ved bryggekanten, dessverre.
Vederbuk…
Pers på vederbuk for
min del.
Klokka begynte virkelig å jobbe mot oss, så vi måtte bare
bite i det sure eplet å sette kursen hjemover med ett kjapt stopp i Oslo for at
jeg skulle få dokumentert bekkerøye på lista mi.
Dette var en veldig enkel sak å få dokumentert på artslista
og tok kun noen sekunder etter vi hadde funnet fisken…
Bekkerøye på 14,18 gr.
Det ble en litt større
bekkerøye på Andreas
Det som ikke var fullt så enkelt var å finne veien ut av
Sinsenkrysset, inn på Ring 3 og så videre ut på E-18. For å si det slik var
GPS’en litt sen med å gi beskjed så dette førte da til at jeg var gjennom
Sinsenkrysset 4-5 ganger før jeg innså at jeg måtte se på skiltene og ikke høre
på GPS’en…
Andreas sovnet vel nesten med en gang vi satte oss i bilen
etter bekkerøya og sov nesten hele veien hjem til Telemark eller i alle fall
til Larvik. Vi var begge enige om at dette hadde vært en helt kanon tur og at
vi kommer til å vende tilbake til Østfold for å prøve oss mer på feederfiske og
for å få noen nye arter, deriblant sik og brasme.
Til slutt i denne rapporten vil jeg rette en utrolig stor
takk til de som har hjulpet oss med plasser og informasjon til turen, samt arts identifisering av noen karpefisk:
Ole-Håkon Heier -
(Kjøp boka til han, utrolig flott og informativ bok som alle MÅ ha)
Irvin Kilde - NKML sin blogg
Andreas Næristorp
– Bloggen til Andreas
Daniel Andre
Bjørndalen - SFK-Galskap
Og selvfølgelig en kjempe stor takk til Andreas Vik som
gjorde en utrolig god jobb som guide og gjorde denne turen helt super, dette må
gjentas…
Jeg vil også takke min kjære TomTom GPS som har ledet oss
til fiskeplassene, du er blitt en sann venn på denne turen…
Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese dette litt
lange innlegget om to tullinger i jakten på nye arter…
Thomas og Andreas
Abonner på:
Innlegg (Atom)