Hengertest for Båtliv

Tidlig i april arrangerte Bamble jeger og fisk sjøørretkveld med Tommy Egra. De aller fleste i fiskemiljøet vet hvem han er, i alle fall hvis man har lest litt fiskemagasiner. Han har utrolig mye kunnskap innenfor sportsfiske generelt og da kanskje aller mest sjøørretfiske. Så dette kurset måtte fatter’n og jeg få med oss. Tommy var ikke helt ukjent for oss, da vi i 2013 var med på et trollingkurs i regi av Jakt og friluft i Arendal hvor han var instruktør. Kurset var utrolig informativt og lærerikt, så det blir spennende å sette teori ut i praksis.

Sjøøret kveld med Tommy Egra

Ikke mange dager etter sjøørretkurset fikk jeg telefon fra Tommy som spurte om jeg hadde lyst til å være med på en henger/båttest for Båtliv i 3 dager og selvfølgelig med en del fiske. Da jeg ikke hadde lagt noen spesielle planer var svaret enkelt og greit; JA! Testen gikk ut på å teste 5 båthengere i vektklasse rundt 1300 kg, det vil si en nyttelast på ca. 950 kg. Båten som skulle settes ut og bli tatt opp var Nordkapp Avant 550 med en Evinrude E-Tec 115 hk. på hekken. Dette var også båten som vi skulle fiske fra og teste. Hengertesten kan dere lese mer om i Båtliv nå (Nr. 3-2017).

Første kvelden hvor vi skulle fiske ble brukt til å jakte sjøørret. Dessverre var fisket litt tregt så denne kvelden endte vi opp med en liten sjøørret som slapp ved båtsiden samt noen fisk som ikke var av riktig art.  

Neste fiskeøkt ble dagen etter hvor vi skulle prøve oss på litt meitefiske i skjærgården utenfor Lillesand. Her var også fisket tregt, men vi fikk lurt opp noen småtorsk og en ok rødspette rundt 300-400 gr. Resten av denne dagen gikk med til hengertesten, samme dagen etter.

 

Jeg i full gang med å sveive opp testbåten.

Til sist må jeg bare takke Tommy for at jeg får lov til å være med på slike tester og reportasjer. Ikke minst å få lov til å se hvordan han jobber med foto og video når han er på fisketur er svært lærerikt. Håper det ikke blir lenge til neste tur J

Senkehåv

I blant annet Amerika hvor de fisker fra høye pirer er denne håvtypen mye brukt. Dette av den enkle grunn at ‘’vanlige’’ håver som regel ikke er lange nok til å rekke ned til vannet. Dersom man drar paralleller mot Norge finner vi blant annet denne situasjonen bare i litt mindre skala ved kystmeite fra kaier på Vestlandet. Disse er ofte langt fra vannflaten og problemer rundt håving oppstår fort. Da kjøp fra utlandet er uaktuelt bestemte jeg meg for å lage en selv. Etter en rask tur på Biltema fant jeg fort utstyr som kunne brukes til å lage denne håven.

Du trenger:

Materiell:

-        1xHåv som ikke håvnettet kan slås sammen (valget ble en knuteløs håv fra Biltema art nr.:40100)

-        10 meter tau 6mm eller mer.

-        5xSmå strips

-        1xStort strips

-        1x500gr. søkke

-        Litt tape

Verktøy:

-        Avbiter

-        Saks

-        Lighter til å smelte endene på tauet.

Fremgangsmåte:

1.      Ta av håvskaftet slik at du sitter kun igjen med ramma og håvnettet. Her er det viktig å ha en håvramme som ikke kan slås sammen. SavaGear sin håvramme kan slås sammen og fungerer derfor ikke.

2.      Fest det bakre tauet, dette skal også være det tauet du skal bruke til å heise håven opp. Knytt den ene enden fast der håvskaftet egentlig kommer inn i håven, etter dette lager du en løkke ca. 1 meter opp på tauet.

3.      Mål deretter opp tauet som skal gå fra hjørnene foran på håven. Til dette valgte jeg å bruke det samme tauet til begge hjørnene og heller låse dette med strips slik at det ikke glir. Dette tauet må være ca. 2 meter langt.

4.      Tre tauet til hjørnene mellom løkka til bakre tau og knytt tauet til hjørnene. Pass på at du knytter tauet på samme sted i hvert hjørne av håven slik at den ikke blir skjev.

5.      Fest søkket i bunnen av håvnettet. Jeg valgte å montere dette på utsiden av håven. Grunnen til dette er at jeg driver mye med fang og slipp fiske og ønsker derfor å skade fisken minst mulig ved landing. Det er stor sjanse for at fisken kunne skadet øye, slimlag eller andre utsatte deler dersom søkket hadde vært festet nede i håven.

6.      Løft håven opp slik at du ser hvordan den vil henge når den blir senket ned. Juster eventuelt håven slik at den henger rett. Når du har fått den til å henge rett i hjørnene, lås tauet som går gjennom løkka med noen strips tett oppunder løkka til bakre tau.

7.      Knytt åttetallsknuter for hver halvmeter oppover på tauet, dette er for å få bedre grep når du skal dra opp håven. Jeg lagde i tillegg en løkke i enden av tauet som man kan ta rundt håndleddet slik at du ikke mister den dersom du er uheldig.

8.      Tauet fra løkka til bakre tau og opp til løkka rundt håndleddet kan man selv velge alt ettersom hvor høyt det er der du fisker.

Bilder:

Dette trenger du.

Slik ser en håvramme som ikke kan legges sammen ut, stangen fjernes ved laging av senkehåven.

Slik ser løkka til bakre tau ut. Nederst på bildet ser du tauet som går gjennom løkka og ned til hjørnene som er låst med strips slik at den ikke skal gli.

Knuten jeg har brukt til alle festepunktene i håven kaller jeg ''rennasnare'' som glir ved stramming om dette er knutenavnet vet jeg ikke.

Etter knuten er strammet.

Søkket godt festet på utsiden av håven.

Slik ble resultatet av prosjektet

Nå gjenstår det bare å se hvordan ilddåpen, eneste som jeg er litt usikker/redd for er at den kan begynne rotere på veien ned eller opp til vannet, men håper dette vil gå bra.  Total pris på hele håven er ca. 230 kr.       

Fiskeåret 2017 er åpnet

Med nyttårsaften vel overstått var det på tide å åpne det nye året med en fisketur da siste halvår av fiskeåret mitt 2016 ble tragisk. Denne gangen gikk turen til et røyevann hvor jeg har fisket en del, men kun fått en fisk på siste tur. Røyene i det vannet er kjent for å være litt sære til tider og størrelsen på dem er heller ikke noe å skryte av. Uansett så handlet jeg inn nye røyeblinker og agn før jeg satte kursen for vannet.

Da jeg kom frem til vannet litt over 11 var ikke overaskende, den beste plassen jeg hadde sett meg ut var tatt. Jeg valgte derfor å borre et hull i nærheten av dem og håpe på at noen av røyene kunne finne vegen til agnet mitt. Lysdraken ble satt på, denne pleier å levere bra i dette vannet har jeg hørt av de litt mer erfarne. Blinken ble slept ned og gitt et par dunk i bunnen etterfulgt av et par lokkedrag før jeg begynte pilkebevegelsen. Det var ikke akkurat flust med røye på plassen jeg hadde valgt, så tiden gikk ikke veldig raskt. Etter hvert kom de ungene som fisket på den andre plassen bort til meg. De spurte om jeg hadde fått noe, da måtte jeg svare nei. De hadde heller ikke fått all verden av fisk, men etter litt diskusjon dem i mellom tror jeg de ble enige om at de hadde fått fire. Ikke langt inn i samtalen så tipset de meg om en plass hvor folk foret en del og det pleide å levere bra med fisk. Jeg takket pent for tipset og fortsatte å fiske uten at dette ga resultater. Etter hvert pakket ungene sammen og vendte nesen hjemover. Jeg ble sittende på isen å bytte blinker og tenke på hva jeg gjorde galt.  

Etter hvert begynte jeg å tenke på den plassen ungene hadde tipset meg om, jeg kviet meg litt for å gå til plassen da det var et godt stykke å gå, men jeg tenkte at det var verdt et forsøk. I verste fall om det ikke leverte så kunne jeg jo bare fiske meg tilbake igjen. Etter noen minutter med tenking ble røyeblinken dratt opp, isboret slengt på skuldra og nesen min ble vendt mot den plassen de hadde fortalt om. Da jeg trasket bortover isen og innså hvor langt det var streifet tanken meg flere ganger om dette kunne stemme. Hvem ville traske så langt for noen røyepinner? Disse tankene måtte jeg bare legge fra meg.

Når det er slikt vær på isen skal man ikke klage...

Etter en lang gåtur på isen kom jeg endelig frem. Det var noen gamle hull der som hadde fryst igjen, jeg boret et nytt hull mellom disse, for andres røyehull skal man helst ikke ta. Lysdraken ble samtidig byttet til en Rautoblink med blå refleksstriper og med et rødt lys over og kroken ble agnet med 6 rød maggot. Jeg helte oppi litt solbærtoddy i Thermokoppen min og begynte å fiske. Den hadde ikke rukket å bli lunken før det nappet hissig i stanga. Jeg gjorde et lite rykk for å sette kroken, opp kom det en liten røyepinne som fikk æren av å åpne fiskeåret mitt. Motet ble fort på topp igjen. Ny maggot ble tredd på kroken og slept ut, det samme skjedde det gikk cirka en halvtime før det nappet hissig igjen. Denne gangen kom det også opp en liten røye. Slik fortsatte det med to fisk til. Plutselig nappet det litt hardere i stanga og ikke så hissig, jeg tenkte med en gang at dette måtte være pers om ikke annet. Jeg klarte selvfølgelig å kløne litt når jeg skulle sette kroken, men fisken ble hengende på. Denne fisken måtte jeg jobbe litt mer med, da den hadde litt mer krutt i kroppen. Etter noen små hissige utras kunne jeg endelig ta tak i fisken å få den opp på isen. Fisken ble veid til 185 gram som er ny pers og svært ok størrelse til dette vannet å være.

Den nye røyepersen min på 185 gr.

Fisket fortsatte utover i skumringen og det kom opp to fisker til før det ble helt dødt. Skumringen hadde også gått over til bekmørket. Jeg valgte å si meg veldig fornøyd med årets første tur og pakket sammen i fem tiden. Det eneste som gjenstod nå var den lange turen tilbake til bilen. Neste tur blir allerede neste helg dersom alt går som planlagt.   

Denne helga var det allerede klart for en ny tur til vannet. Denne gangen skulle André være med, han hadde aldri isfisket før så han var veldig spent. Vi møttes ved vannet i halv ellevetiden og rigget hver vår spark da dette er det letteste fremkomstmiddelet på isen. Da det hadde kommet nysnø kvelden før viste det seg at dette kom til å bli en tung affære da vi gled på hvert fraspark selv med brodder. Heldigvis fant vi kjapt noen bilspor som vi kunne følge frem til plassen.

Ikke overaskende var plassen jeg hadde fisket på for 6 dager siden også opptatt. Så vi bestemte å gå forbi å rigge oss til litt på bort siden. Jeg rigget opp med samme oppsett som jeg hadde godt fiske på forrige helg, mens André prøvde en litt mer ‘’sølvaktig’’ blink. Jeg hadde ikke kommet i gang med pilkebevegelsen før det nappet hissig i stangtuppen, tilslaget satt og opp kom det en røye på rundt 80 gr. Den ble raskt løsnet fra kroken før Rautoblinken ble sendt ned mot bunnen igjen. Etter 5 minutter med pilking falt enda en røye for kroken agnet med maggot, denne var også støpt i samme form som den første.

Nå hadde André lyst til å prøve en ny blink, da falt valget på Spätta blink med en rød ‘’blinkedings’’ i midten. Etter at denne kombinasjonen var agnet og slept ned tok det kun 10 minutter før første fisk satt på kroken til André. Her kom det også opp en røye på cirka 100 gr. og André sin første fisk på isen var et faktum. Det tok ikke lang tid før han nappet opp enda en røye fra hullet på isen. Rett etter dette tok jeg en til før det ble stille.

Klokka begynte å dra seg mot to og vi fant ut at det var på tide å fyre opp stormkjøkkenet og lage oss litt lunsj. I dag var det grillpølse i brød som sto på menyen, noe som smakte svært godt.

Rett etter at vi hadde begynt å fiske etter lunsj fikk vi hver vår røye, hvor André tok den største for dagen, den dro vekta til 135 gr. Når disse røyene var løsnet fra kroken var det ingen flere som lot seg friste. Så da gikk resten av tiden stort sett til prat. Vi pakket sammen litt over fem før vi vendte meiene med kursen for bilen. Denne kvelden var helt fantastisk og vi fikk oppleve tåke i fantastisk måneskinn når vi sparket innover isen og hodelyktene var skrudd av hele veien til bilen. Tusen takk for en fantastisk tur André. Nå håper vi på at kuldegradene skal komme tilbake for fullt.  

Litt ''trolskstemmning'' når vi sparket innover til bilene igjen. (Foto: André M.P.)      

En mai dag på Øyeren

En søndag i mai satte André og jeg kursen for Øyeren. Målet for denne dagen var å fiske predatorer som gjedde, gjørs og abbor i området rundt deltaet. Mitt mål var også å bli kjent med den ny monterte MotorGuiden på baugen av båten. Etter en lang kjøretur fra Porsgrunn til Flateby kom vi frem klokka 9 i regnvær. Med friskt mot satte vi ut båten og lastet ut utstyret, jo mer utstyr vi lastet ut, jo mer lettet regnet. En halvtime senere var det ikke en krusning på vannet og solen skinte. Kanskje ikke de beste forholdene for å fiske i men…

Vi begynte med spinnfiske i en av rennene. Det meste i boksen ble prøvd, men ikke et eneste napp. Etter å ha fisket i renna et par timer smeller det plutselig til på stanga til André. En frisk fight ventet. Selv om det ikke var store fisken så var det moro å få fisk. Det eneste som var dumt var at den var huket i ryggen. Motet ble fort på topp igjen da det viste seg å være fisk her, men begynte å forsvinne etter noen timer til uten napp.

Huket gjedde, som ga troen på mer fisk... 

Tilbake i sitt rette element.

Da spinnfisket ikke leverte helt optimalt fant vi ut at vi heller skulle prøve å dorge litt. Kun etter noen få minutter med dorging begynte snella mi å gi lyd fra seg. Når tilslaget ble gitt merket jeg fort at denne heller ikke var noe å skryte av. Etter en udramatisk håving ble fisken veid til 1600 gram før den ble satt tilbake i sitt rette element.

Gjedde på 1600 gr.

 

Etter dette dro vi litt lengre opp i deltaet for å prøve oss på abbor og gjørs. Timene gikk uten noe aktivitet, kun masse byttefisk på ekkoloddet. Etterhvert ble baugen vendt mot havna på Flateby. Vi stoppet i en annen renne for prøve litt spinnfiske på veien inn, men her var det også like dødt som ellers i Øyeren denne dagen. Ikke vet jeg om vi fisker på feil sted… med feil teknikk… eller med feil utstyr…?

Alt i alt en flott dag i godt selskap, men treg fiskemessig…

En liten ettermiddagstur til det ‘’Blide Sørland’’

Andreas og jeg hadde snakket en del om å ta en tur for å krysse av regnlaue på listene våre. I det strålende været vi har på Østlandet nå om dagen bestemte vi oss for å ta en tur. Etter en rask middag ble utstyret lempet inn i bilen. Første stopp var i Langesund for å plukke opp Andreas før vi satte kursen nedover til det ‘’Blide Sørland’’.

Etter en drøy time med kjøring var vi endelig fremme, det gjenstod bare å se om også regnlaua var på plass. Vi gikk først bort til bekken for å se om vi så noen fisk og ganske riktig var det mange regnlauer som farta frem og tilbake over bunnen. Utstyret ble rigget med 32 krok og med et lite markfragment før det ble vippet forsiktig ut i vannet. Da tok det ikke lang tid før regnlauene fattet interesse for agnet og begynte å angripe det fra alle vinkler. Det var vanskelig å få en av de til å sitte på kroken, men etter kun to minutter så fikk jeg vippet en på land. Art nr. 79 var nå ett faktum.

 Regnlaue på svimlende 0,9 gr.

Det tok kun noen sekunder mer for Andreas å få den. Nå nærmer han seg brått 100 arter og neste nye art han får blir jubileumsart nr. 100…

 

Dyktig artsjeger fra Langesund som snart kan feire 3 sifferet antall arter i Norge.

Etter at artene var nøye fotografert og dokumentert vippet Andreas opp ett par regnlauer til før vi bestemte oss for å sette kursen mot Grenland igjen.

På veien gjorde vi ett kjapt stopp i en vik hvor både nipigget stingsild og leirkutlinger holder til. Det var veldig lite aktivitet her. Men etterhvert så vi en liten fisk på bunnen. Med ett jeg senket agnet ned foran fisken kasta den seg over det og kroken satt.  Hverken Andreas eller meg er noen kutlingekspert så denne oppgaven om å artsbestemme kutlingen måtte gå videre til ekspertene på Norske Artsfisker. I løpet av kvelden hadde ekspertene konkludert med at dette var leirkutling og jeg kunne notere art nr. 80. Nipigga stingsild uteble denne ettermiddagen.

Art nr. 80 Leirkutling

 

Alt i alt var vi enige om at dette var en fin tur etter tullearter…

En treg dag på bukta

Etter en litt dårlig dag på dypet sist helg, måtte jeg ut på bukta igjen denne helga for å sjekke forholda. Denne gangen med fatter’n. Vi putret ut fra båthavna mens vi rigget stenger og sneller klare for dypet og etter et kjapt stopp på hytta for å hente dreggen ble kursen satt mot bukta.

Da tre kvarter var tilbakelagt kastet vi dreggen på en topp som jeg hadde hatt et godt fiske på tidligere. Denne gangen var det rimelig dødt, kun et par små napp de første timene, hvor ingen satt skikkelig.

Ikke mye flex i stanga de første timene…

Vi slapp oss 50 meter på dreggen for å komme i et litt annet område. Da tok det ikke lang tid før jeg kjente ett kraftig dunk i stanga. Tilslaget ble gitt og fisken hadde et lite utras før jeg begynte å sveive. Jeg tenkte med en gang at det var en lange, men jeg hadde ikke helt  ’’langefølelsen’’ heller, så da var det bare å vente i spenning…

Endelig litt flex i BeastMasteren igjen, er sånn det skal være på bukta.

Etter en lang og tung fight kunne jeg skimte en fisk nede dypet, det var ingen lange og heller ikke noe brosme. Opp kom det en solid torsk som ganske sikkert var en dobling av den gamle persen.  Jeg hadde aldri trodd det gikk an å bli glad for en østlandstorsk, men der tok jeg grundig feil. Torsken klarte å dra vekta til 10240 gr. og jeg kunne konstatere at det var en dobling av persen min. Utrolig moro å få en slik torsk på hjemmebane.

En uventet fangst, men utrolig morsomt.

Vi fisket en time til på toppen før vi dro til en ny topp med håp om et bedre fiske. Dette skjedde ikke, det ble heller enda dårligere. Eneste vi fikk lurt opp på denne toppen var en torsk på 3 kg.

Virket ikke veldig stor i forhold til den andre…

Da ikke dypet leverte de helt store fangstene i dag bestemte vi oss for å dra over til Circussen for å fiske litt sei. Her var som alltid seien på plass, så det var ikke noe problem å få fisk her. Etter ett par nedslipp hadde vi fisket opp flere middager.

Full hekle som vanlig.

Ikke veldig vanskelig å se at seien var på toppen, bildet snakker for seg selv.

Når klokka begynte å dra seg mot fire ble kursen satt hjemover med et lite stopp på enda en topp for å se om brungylta var hjemme. Her var det kun lusuer og øyepål som ville bite på kroken, ingen av noe størrelse å snakke om.

Alt i alt en ok dag på bukta, akkurat mengden fisk kunne vært litt bedre. Men sånn ellers var det fine forhold. Når blir neste tur mon tro?

En kort oppsummering siden sist

Har blitt en stund siden siste oppdatering igjen… Mye av tiden har blitt brukt på å montere diverse utstyr i den nye båten. Det eneste som gjenstår nå er å montere frontmotoren som mest sannsynelig er i hus om 2 uker. Mer om det jeg har gjort med båten vill komme i ett senere innlegg når jeg har fått knipset noen skikklige bilder.

Uansett om våren har vært hektisk for min del så har jeg klart å lure opp to nye arter. Den første nye arten kom opp en sen marskveld i kjent havn for microfiskere.  En liten ålekvabbe på rett under 20 gr. skulle få æren av å bli min første nye art i 2016. Resten av kvelden ble brukt til å bli frustrert over tangstiklinger som slettes ikke ville ta agnet mitt.

Den andre nye arten ble landet sist helg. Etter en meget mislykket tur på dypet hvor vi verken fikk dreggfeste eller fisk satt vi kursen mot Jomfruland for å prøve oss på litt flatfisk istedenfor. Plassen leverte som alltid og på kort tid hadde vi lurt opp fjesing, torsk, rødspette, sandflyndre og knurr. På det tredje driftet nappet det hissig i stanga. Tilslaget ble gitt og jeg kjente umiddelbart at det var noe flatt, men dette var litt tyngre enn det jeg hadde fått tidligere. Håpet om piggvar eller slettvar sveipet innom tankene mine. En lett fight ventet før en stor skygge kom til syne nede i vannet og håpet var blitt til en realitet. På kroken hang det en slettvar. Da denne hadde funnet veien trygt inn i håven kunne jeg slippe jubelen løs og notere art nr. 78.

Til venstre: Ålekvabbe på 19,88 gr. og art nr. 77

Til høyre: Slettvar på 530 gr. og art nr. 78