Jeg må først bare si at dette skal jo ikke være noe ’’rosablogg’’ hverken om livet mitt eller meningene mine, dette skal jo være en blogg om den fantastiske interessen; fisking. Uansett så tenkte jeg at jeg ville skrive noen ord om den perioden jeg har vært veldig fraværende på bloggen de siste månedene.
Mye av tiden på nyåret frem
til april ble først og fremst prioritert til lesing og forberedelser til
fagprøva. Dette gikk over all forventning og jeg besto fagprøva som automatiker
med ’’Meget bestått’’ som karakter. Dette ble en periode som jeg ikke hadde så
mye tid til fiske. Men den perioden jeg tenkte jeg skulle fortelle litt mer om
var perioden etter fagprøva.
Fra 1. April og frem til i dag har jeg vært aktiv
arbeidssøkende på heltid, dette er nok en av de ’’tøffeste’’ periodene jeg har vært
i mellom med mye usikkerhet, men dette er en periode jeg har lært mye nytt og
truffet mange nye mennesker, så jeg tror egentlig innerst inne at jeg ikke
ville vært den foruten.
Dette kom ’’brått’’ på og jeg hadde aldri trodd at det kom
til å bli kjedelig å være hjemme i alle fall ikke så raskt, men der tok jeg
grundig feil, det å gå fra en 100% stilling som automatiker til å gå hjemme å
subbe ble en stor overgang. Etter kun
noen få dager merket jeg at jeg savnet virkelig å stå opp 06:30, å dra meg ut
av senga, for å så komme meg på jobb og ta på arbeidsklær og hjelm, for å så
stenge resten av verden ute når jeg tok på meg hørselverna og gikk inn i
fabrikken. Jeg savnet det å gå fra jobben 15:30, for å komme hjem å være
utslitt. Den følelsen jeg satt igjen med nå var rett og slett at jeg ikke var
til nytte noe sted i samfunnet, jeg var kun en utgiftspost for staten. Jeg klarte å stå opp til 07:00 de første
dagene før jeg innså at dette ikke var noe vits å fortsette med, hva sto jeg
opptil; INGENTING. Den eneste faste rutinen som ble gjort på dagen var å se på
finn.no og NAV om det var kommet noen nye jobber og eventuelt å søke på de få
jeg var kvalifisert for, men dette tok jo maks noen timer.
Etter 2 uker som ledig ble jeg kontaktet av NAV, jeg skulle
på samtale med min saksbehandler. En god stund før samtalen bestemte jeg meg
for; slik kan jeg ikke fortsette, gå hjemme å suse og ikke gjøre noe. Rutinen
måtte på plass igjen, jeg måtte ha noe fast å gå til. I samtalen med NAV sa jeg
ifra at jeg ønsket ett jobbsøkerkurs. Svaret jeg fikk var at siden jeg var
veldig motivert for å komme i arbeid igjen så kunne jeg få dette. Selv om dette
var et kurs for de som har gått ledig i en lengre periode, som regel et år
eller mer. Dette er ett fulltids kurs
fra 09:00-15:00 mandag til fredag, så dette var nettopp et slikt kurs jeg
ønsket. Allerede to dager etter samtalen kunne jeg begynne på kurset. Rutinen
kom på plass igjen, nå hadde jeg plutselig noe å stå opp og gå til. Dette ble som
en arbeidsplass, hvor du ble pushet for å finne jobber, fikk hjelp med søknad
og CV skriving. Samt at jeg møtte mange i samme situasjon som meg selv, selv om
de fleste hadde gått lengre enn et år ledig. På dette kurset var det alt av mennesker
alt fra de som hadde grunnskole til mastergrader, jeg lærte mye av disse og
hørte mange sterke historier.
Samtidig som jeg sitter igjen med mye etter denne perioden
som jeg har gått arbeidsledig så ønsker jeg meg aldri tilbake i en slik
situasjon. For meg personlig hadde jeg
ALDRI klart å gå hjemme hver eneste dag og bare motta penger fra NAV, jeg må
jobbe…
Det viktigste man lærte på kurset var og ikke gi opp…
Nå har jeg endelig fått meg jobb, (drømmejobben?) som
Serviceingeniør innenfor byggautomasjon i GK Norge AS. Så nå blir det nok en
del mer fiske fremover enn hva jeg har hatt mulighet til de siste månedene.
Til slutt i dette innlegget vil jeg rette en stor takk GK
Norge AS-Avd. byggautomasjon som har valgt og ansatte meg som er nyutdannet og
med lite direkte erfaring fra faget. TUSEN TAKK!
____________________________________________________________________________
En liten tanke:
Ikke det at jeg har erfaring eller grunnlag for å si dette,
men jeg tror mye av grunnen til at det er høy arbeidsledighet blant unge både
med og uten fagbrev er rett og slett at ikke bedrifter tørr å satse. Av alle de
annonsene jeg leste mellom var det en ting som gjentok seg i så å si alle, det
var; erfaring. Jeg skjønner at bedrifter ønsker folk med erfaring slik at de
kan begynne å tjene penger på de raskest mulig og at de gjør en best mulig
jobb. Jeg skjønner selvsagt tankegangen til disse bedriftene. Men hvis man ser
dette fra en litt annen synsvinkel, hva hadde skjedd dersom alle bedrifter
tenkte slik i en lengre periode? Da tror jeg at andelen som til slutt satt med
den kompetansen og erfaringen som de er ute etter ville blitt veldig begrensa.
Og den største andelen som har fagbrev vill kun ha erfaringen de har
opparbeidet seg i læretiden…
Dette var litt skriblerier og erfaringer jeg har fått som arbeidssøkende,
men nå kan jeg møte sommeren friskt i møte og glede meg til å starte i ny jobb
etter sommeren.
Thomas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar