Turen ble planlagt sent torsdag kveld og allerede fredag
ettermiddag var det tid for avreise. Rett etter jobb på fredag var det bare å
kaste seg i dusjen og pakke fort som fy, for jeg hadde ikke mer enn tid av
veien før jeg skulle møte Andreas og Aron. Så da var det bare å satse på at alt
det som skulle være med i bagen ble lagt oppi der i en ellers kaotisk pakking.
Rett etter klokka hadde passert 17.00 ble kursen satt mot
Akershus fylke for å prøve å få nappet opp arten som alle manglet, Lake. På
veien innover fant Andreas ut at dette var den dagen i året at det er størst
sjanse for å kjøre på elg, tja vi traff i alle fall ingen… Etter en rask ’’pitstop’’
ved Lierbakkene for å få oss noe mat og drivstoff fortsatte turen innover mot
elva.
Alle stengene var ute i vannet rundt åtte tiden, så da var
det bare å sette seg ned å vente. Vente på at nappvarsleren skulle gi fra seg ett
lite pip for å signalisere at det var noe i den andre enden som hadde lyst på agnet.
Kun etter en liten halvtime hadde allerede Aron kontakt med fisk og vi fant ut
at vi var på riktig sted. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet. Den neste
timen ble det mye ’’gress’’ som lagde falske napp, så vi sjekket agnet ufrivillig
mange ganger. Men den siste stanga hadde ikke gitt en lyd i nappvarsleren og
jeg hadde heller ikke dratt opp noe ’’gress’’. Jeg begynte å sveive og merket
noe tyngde, men jeg tenkte at det var vel bare ’’gress’’ det også. Men nesten
før jeg hadde tenkt dette lå art nr. 64 foran skoa mine, nattens første lake
var ett faktum.
’’Ferskvannstorsken’’
sikret, ikke stor, men art er art som ble mottoet for kvelden.
Tøff
liten rakker på hele 80 gr., med stort forbedringpotensial.
Det tok heller ikke lange tiden før Andreas og Aron kom bort,
for å se på fisken (vi måtte fordele oss litt langs elva, så det var litt
avstand mellom oss). Aron ble igjen for å forevige fangsten min, mens Andres
løp bort igjen på plassen for å passe på stengene.
Jeg hadde knapt fått kastet agnet uti igjen før jeg hørte
Andreas juble og art nr. 84 for Andreas sitt vedkommende kunne noteres.
Støpt i samme form som
min, så denne veide også 80 gr.
Da var det bare Aron igjen som manglet arten og det var kun
en knapp time igjen før vi måtte begynne å tenke på hjemreisen. Vi begynte å
bli litt stressa på Aron sine vegne siden laka uteble. Men plutselig nappet det
lett i stanga til Aron og tilslaget ble gitt, denne fighten var vel heller ikke
det man kan kalle brutal, men overflata ble brutt av kveldens største lake og
Aron kunne også notere ny art for kvelden.
Aron sin art nr. 85,
denne glemte vi selvsagt å veie…
Andreas (på Aron sin stang) og meg nappet opp hver vår lake.
Vi feiret kvelden med hver vår konfetti, resultatet ses nedenfor.
Andreas
Meg
Nattens storfisker,
Aron (dårlig timing med kamera fra min side, sorry)
Før noen spørr; ja det
var kaldt denne natta…
Turen hjem er vel ikke så mye å skrive om, noen sovnet andre
holdt seg våkne. Alle var enige om det hadde vært en fin og kald tur. Vi kom
hjem i 4 tiden på natta og det å legge seg etter å ha vært våken i 20 timer var
helt kanon
Tusen takk for turen Andreas og Aron, vi må satse på litt
større laker neste gang…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar