mandag 5. juni 2017

Hengertest for Båtliv

Tidlig i april arrangerte Bamble jeger og fisk sjøørretkveld med Tommy Egra. De aller fleste i fiskemiljøet vet hvem han er, i alle fall hvis man har lest litt fiskemagasiner. Han har utrolig mye kunnskap innenfor sportsfiske generelt og da kanskje aller mest sjøørretfiske. Så dette kurset måtte fatter’n og jeg få med oss. Tommy var ikke helt ukjent for oss, da vi i 2013 var med på et trollingkurs i regi av Jakt og friluft i Arendal hvor han var instruktør. Kurset var utrolig informativt og lærerikt, så det blir spennende å sette teori ut i praksis.

Sjøøret kveld med Tommy Egra

Ikke mange dager etter sjøørretkurset fikk jeg telefon fra Tommy som spurte om jeg hadde lyst til å være med på en henger/båttest for Båtliv i 3 dager og selvfølgelig med en del fiske. Da jeg ikke hadde lagt noen spesielle planer var svaret enkelt og greit; JA! Testen gikk ut på å teste 5 båthengere i vektklasse rundt 1300 kg, det vil si en nyttelast på ca. 950 kg. Båten som skulle settes ut og bli tatt opp var Nordkapp Avant 550 med en Evinrude E-Tec 115 hk. på hekken. Dette var også båten som vi skulle fiske fra og teste. Hengertesten kan dere lese mer om i Båtliv nå (Nr. 3-2017).
Første kvelden hvor vi skulle fiske ble brukt til å jakte sjøørret. Dessverre var fisket litt tregt så denne kvelden endte vi opp med en liten sjøørret som slapp ved båtsiden samt noen fisk som ikke var av riktig art.  
Neste fiskeøkt ble dagen etter hvor vi skulle prøve oss på litt meitefiske i skjærgården utenfor Lillesand. Her var også fisket tregt, men vi fikk lurt opp noen småtorsk og en ok rødspette rundt 300-400 gr. Resten av denne dagen gikk med til hengertesten, samme dagen etter.
 
Jeg i full gang med å sveive opp testbåten.
Til sist må jeg bare takke Tommy for at jeg får lov til å være med på slike tester og reportasjer. Ikke minst å få lov til å se hvordan han jobber med foto og video når han er på fisketur er svært lærerikt. Håper det ikke blir lenge til neste tur J

torsdag 26. januar 2017

Senkehåv

I blant annet Amerika hvor de fisker fra høye pirer er denne håvtypen mye brukt. Dette av den enkle grunn at ‘’vanlige’’ håver som regel ikke er lange nok til å rekke ned til vannet. Dersom man drar paralleller mot Norge finner vi blant annet denne situasjonen bare i litt mindre skala ved kystmeite fra kaier på Vestlandet. Disse er ofte langt fra vannflaten og problemer rundt håving oppstår fort. Da kjøp fra utlandet er uaktuelt bestemte jeg meg for å lage en selv. Etter en rask tur på Biltema fant jeg fort utstyr som kunne brukes til å lage denne håven.

Du trenger:
Materiell:
-        1xHåv som ikke håvnettet kan slås sammen (valget ble en knuteløs håv fra Biltema art nr.:40100)
-        10 meter tau 6mm eller mer.
-        5xSmå strips
-        1xStort strips
-        1x500gr. søkke
-        Litt tape

Verktøy:
-        Avbiter
-        Saks
-        Lighter til å smelte endene på tauet.

Fremgangsmåte:

1.      Ta av håvskaftet slik at du sitter kun igjen med ramma og håvnettet. Her er det viktig å ha en håvramme som ikke kan slås sammen. SavaGear sin håvramme kan slås sammen og fungerer derfor ikke.

2.      Fest det bakre tauet, dette skal også være det tauet du skal bruke til å heise håven opp. Knytt den ene enden fast der håvskaftet egentlig kommer inn i håven, etter dette lager du en løkke ca. 1 meter opp på tauet.

3.      Mål deretter opp tauet som skal gå fra hjørnene foran på håven. Til dette valgte jeg å bruke det samme tauet til begge hjørnene og heller låse dette med strips slik at det ikke glir. Dette tauet må være ca. 2 meter langt.

4.      Tre tauet til hjørnene mellom løkka til bakre tau og knytt tauet til hjørnene. Pass på at du knytter tauet på samme sted i hvert hjørne av håven slik at den ikke blir skjev.

5.      Fest søkket i bunnen av håvnettet. Jeg valgte å montere dette på utsiden av håven. Grunnen til dette er at jeg driver mye med fang og slipp fiske og ønsker derfor å skade fisken minst mulig ved landing. Det er stor sjanse for at fisken kunne skadet øye, slimlag eller andre utsatte deler dersom søkket hadde vært festet nede i håven.

6.      Løft håven opp slik at du ser hvordan den vil henge når den blir senket ned. Juster eventuelt håven slik at den henger rett. Når du har fått den til å henge rett i hjørnene, lås tauet som går gjennom løkka med noen strips tett oppunder løkka til bakre tau.

7.      Knytt åttetallsknuter for hver halvmeter oppover på tauet, dette er for å få bedre grep når du skal dra opp håven. Jeg lagde i tillegg en løkke i enden av tauet som man kan ta rundt håndleddet slik at du ikke mister den dersom du er uheldig.

8.      Tauet fra løkka til bakre tau og opp til løkka rundt håndleddet kan man selv velge alt ettersom hvor høyt det er der du fisker.

Bilder:

Dette trenger du.

Slik ser en håvramme som ikke kan legges sammen ut, stangen fjernes ved laging av senkehåven.

Slik ser løkka til bakre tau ut. Nederst på bildet ser du tauet som går gjennom løkka og ned til hjørnene som er låst med strips slik at den ikke skal gli.

Knuten jeg har brukt til alle festepunktene i håven kaller jeg ''rennasnare'' som glir ved stramming om dette er knutenavnet vet jeg ikke.

Etter knuten er strammet.

Søkket godt festet på utsiden av håven.

Slik ble resultatet av prosjektet

Nå gjenstår det bare å se hvordan ilddåpen, eneste som jeg er litt usikker/redd for er at den kan begynne rotere på veien ned eller opp til vannet, men håper dette vil gå bra.  Total pris på hele håven er ca. 230 kr.       

søndag 15. januar 2017

Fiskeåret 2017 er åpnet

Med nyttårsaften vel overstått var det på tide å åpne det nye året med en fisketur da siste halvår av fiskeåret mitt 2016 ble tragisk. Denne gangen gikk turen til et røyevann hvor jeg har fisket en del, men kun fått en fisk på siste tur. Røyene i det vannet er kjent for å være litt sære til tider og størrelsen på dem er heller ikke noe å skryte av. Uansett så handlet jeg inn nye røyeblinker og agn før jeg satte kursen for vannet.

Da jeg kom frem til vannet litt over 11 var ikke overaskende, den beste plassen jeg hadde sett meg ut var tatt. Jeg valgte derfor å borre et hull i nærheten av dem og håpe på at noen av røyene kunne finne vegen til agnet mitt. Lysdraken ble satt på, denne pleier å levere bra i dette vannet har jeg hørt av de litt mer erfarne. Blinken ble slept ned og gitt et par dunk i bunnen etterfulgt av et par lokkedrag før jeg begynte pilkebevegelsen. Det var ikke akkurat flust med røye på plassen jeg hadde valgt, så tiden gikk ikke veldig raskt. Etter hvert kom de ungene som fisket på den andre plassen bort til meg. De spurte om jeg hadde fått noe, da måtte jeg svare nei. De hadde heller ikke fått all verden av fisk, men etter litt diskusjon dem i mellom tror jeg de ble enige om at de hadde fått fire. Ikke langt inn i samtalen så tipset de meg om en plass hvor folk foret en del og det pleide å levere bra med fisk. Jeg takket pent for tipset og fortsatte å fiske uten at dette ga resultater. Etter hvert pakket ungene sammen og vendte nesen hjemover. Jeg ble sittende på isen å bytte blinker og tenke på hva jeg gjorde galt.  
Etter hvert begynte jeg å tenke på den plassen ungene hadde tipset meg om, jeg kviet meg litt for å gå til plassen da det var et godt stykke å gå, men jeg tenkte at det var verdt et forsøk. I verste fall om det ikke leverte så kunne jeg jo bare fiske meg tilbake igjen. Etter noen minutter med tenking ble røyeblinken dratt opp, isboret slengt på skuldra og nesen min ble vendt mot den plassen de hadde fortalt om. Da jeg trasket bortover isen og innså hvor langt det var streifet tanken meg flere ganger om dette kunne stemme. Hvem ville traske så langt for noen røyepinner? Disse tankene måtte jeg bare legge fra meg.

Når det er slikt vær på isen skal man ikke klage...
Etter en lang gåtur på isen kom jeg endelig frem. Det var noen gamle hull der som hadde fryst igjen, jeg boret et nytt hull mellom disse, for andres røyehull skal man helst ikke ta. Lysdraken ble samtidig byttet til en Rautoblink med blå refleksstriper og med et rødt lys over og kroken ble agnet med 6 rød maggot. Jeg helte oppi litt solbærtoddy i Thermokoppen min og begynte å fiske. Den hadde ikke rukket å bli lunken før det nappet hissig i stanga. Jeg gjorde et lite rykk for å sette kroken, opp kom det en liten røyepinne som fikk æren av å åpne fiskeåret mitt. Motet ble fort på topp igjen. Ny maggot ble tredd på kroken og slept ut, det samme skjedde det gikk cirka en halvtime før det nappet hissig igjen. Denne gangen kom det også opp en liten røye. Slik fortsatte det med to fisk til. Plutselig nappet det litt hardere i stanga og ikke så hissig, jeg tenkte med en gang at dette måtte være pers om ikke annet. Jeg klarte selvfølgelig å kløne litt når jeg skulle sette kroken, men fisken ble hengende på. Denne fisken måtte jeg jobbe litt mer med, da den hadde litt mer krutt i kroppen. Etter noen små hissige utras kunne jeg endelig ta tak i fisken å få den opp på isen. Fisken ble veid til 185 gram som er ny pers og svært ok størrelse til dette vannet å være.

Den nye røyepersen min på 185 gr.
Fisket fortsatte utover i skumringen og det kom opp to fisker til før det ble helt dødt. Skumringen hadde også gått over til bekmørket. Jeg valgte å si meg veldig fornøyd med årets første tur og pakket sammen i fem tiden. Det eneste som gjenstod nå var den lange turen tilbake til bilen. Neste tur blir allerede neste helg dersom alt går som planlagt.   

Denne helga var det allerede klart for en ny tur til vannet. Denne gangen skulle André være med, han hadde aldri isfisket før så han var veldig spent. Vi møttes ved vannet i halv ellevetiden og rigget hver vår spark da dette er det letteste fremkomstmiddelet på isen. Da det hadde kommet nysnø kvelden før viste det seg at dette kom til å bli en tung affære da vi gled på hvert fraspark selv med brodder. Heldigvis fant vi kjapt noen bilspor som vi kunne følge frem til plassen.
Ikke overaskende var plassen jeg hadde fisket på for 6 dager siden også opptatt. Så vi bestemte å gå forbi å rigge oss til litt på bort siden. Jeg rigget opp med samme oppsett som jeg hadde godt fiske på forrige helg, mens André prøvde en litt mer ‘’sølvaktig’’ blink. Jeg hadde ikke kommet i gang med pilkebevegelsen før det nappet hissig i stangtuppen, tilslaget satt og opp kom det en røye på rundt 80 gr. Den ble raskt løsnet fra kroken før Rautoblinken ble sendt ned mot bunnen igjen. Etter 5 minutter med pilking falt enda en røye for kroken agnet med maggot, denne var også støpt i samme form som den første.
Nå hadde André lyst til å prøve en ny blink, da falt valget på Spätta blink med en rød ‘’blinkedings’’ i midten. Etter at denne kombinasjonen var agnet og slept ned tok det kun 10 minutter før første fisk satt på kroken til André. Her kom det også opp en røye på cirka 100 gr. og André sin første fisk på isen var et faktum. Det tok ikke lang tid før han nappet opp enda en røye fra hullet på isen. Rett etter dette tok jeg en til før det ble stille.
Klokka begynte å dra seg mot to og vi fant ut at det var på tide å fyre opp stormkjøkkenet og lage oss litt lunsj. I dag var det grillpølse i brød som sto på menyen, noe som smakte svært godt.
Rett etter at vi hadde begynt å fiske etter lunsj fikk vi hver vår røye, hvor André tok den største for dagen, den dro vekta til 135 gr. Når disse røyene var løsnet fra kroken var det ingen flere som lot seg friste. Så da gikk resten av tiden stort sett til prat. Vi pakket sammen litt over fem før vi vendte meiene med kursen for bilen. Denne kvelden var helt fantastisk og vi fikk oppleve tåke i fantastisk måneskinn når vi sparket innover isen og hodelyktene var skrudd av hele veien til bilen. Tusen takk for en fantastisk tur André. Nå håper vi på at kuldegradene skal komme tilbake for fullt.  
Litt ''trolskstemmning'' når vi sparket innover til bilene igjen. (Foto: André M.P.)