tirsdag 7. juli 2015

En artsturné med mye flyt og litt motgang...

Etter noen dager med planlegging sammen med Andreas var det klart for en helg med artsfiske på Østlandet, en tur som jeg egentlig har hatt lyst til å gjennomføre ganske lenge, men nå var det endelig blitt en mulighet til å gjennomføre den. Andreas hadde vært på en tilsvarende tur i fjor, så da jeg spurte om han kunne guide meg litt i år så var han ikke vanskelig å be.

På fredagen møtte jeg han på Skjelsvik bussterminal, ompakking av utstyr gikk raskt da vi allerede var en del forsinket. Kursen ble satt mot Larvik hvor vi skulle handle litt proviant og mark. Maten ble handlet i en fei, men så var det den marken som ingen av oss hadde tenkt på når vi holdt på å pakke. Den skulle vise seg å være verre og få tak i. Inne på sportsbutikken i Larvik snakket de om en bensinstasjon midt mellom Larvik og Sandefjord som hadde, det eneste denne hadde å tilby var agnsild. Etter dette ringte vi så og si alle butikkene mellom Larvik og Drammen som var oppe til åtte, den nærmeste som hadde mark var Intersport i Drammen, da var det bare å komme seg fort som fy ut på E-18 å gire opp. Denne butikken rakk vi med kun 7 minutters margin.

Vi kjører heldigvis riktig vei, dette møtte oss...

Etter at vi hadde fått tak i mark ble veien til Solabborens rike tastet inn på GPS’en og etter en halvtimes tid kunne vi rigge fiskeutstyret og gå til plassen. Det tok ikke lang tid før Andreas fikk vippet opp den første fisken på turen. Min var heller ikke langt unna og kun ett lite minutt etter kunne jeg notere min art nr. 65. Vi valgte å stå litt til for å prøve å få vippet opp noen større. Men det ble med de første vi fikk, bortsett fra en suter som tok med seg litt kamuflasje opp.

Solabbor på 14,31 gr. og art nr. 65

Suter med kamuflasje

Jeg roter med å finne frem fotoutstyret…

Dette var en art vi ikke gadd å prøve lenge etter. I tillegg var det helt sinnssyke mengder med mygg der, så konsentrasjonen min var litt så som så når jeg først hadde fått arten.

Videre ble kursen satt mot Dvergmalleplassen som ikke lå langt unna. Dette viste seg og ikke bli en like enkel sak. Etter å ha tatt en tur langs vannkanten, og ha sett flere maller, begynte trua å komme samtidig som natta begynte og senke seg over Asker. Timene gikk uten noen aktivitet på stengene. Vi prøvde derfor å fiske på fisk som vi kunne se, men disse forsvant så fort lyset fra hodelyktene traff de. Etter noen timer ble den siste stanga rigget til bunnmeite da vi kom tilbake til plassen. Plutselig ti over ett begynte det å renne sene av den ene snella. Begge to småløp bort til stanga, tilslaget ble gitt og det var motstand i andre enden. Dette var ikke en veldig heftig fight, men litt nervepirrende da den hadde kjørt seg fast i noe gress. Heldigvis så klarte fisken å løsne seg selv fra dette. Når vi spotta fisken i overflata utbrøt Andreas, den der er SPECIMEN. Etter at fisken hadde seilt trygt inn i håven kunne jeg slippe jubelen løs og ett høylytt JA brøt stillheten i Asker. Litt skjelven fant jeg frem vekta, den dro seg fort over specimengrensa og stoppet tilslutt på 510 gr. altså kun 30 gr. unna gjeldene norgesrekord. Ett nytt jubelbrøl brøt stillheten i Asker.

Tror Andreas oppdaterte Aron eller sendte Snapchat til noen…

510 vakre gram og art nr. 66 for min del.

På god vei tilbake i sitt rette element.

Vi hadde brukt altfor lang tid på arten så vi pakket fort sammen og satte kursen mot den ikke fullt så naturskjønne Dynovika. Etter en kort kjøretur mellom hovedstaden kom vi frem til parkeringa. Da var det bare å begynne å bære utstyret til vika.  Når vi kom fram var det en del aktivitet i vika, jeg rigget kjapt opp spinnstanga med en blank Vibrax spinner på. Det var kun 3 kast som skulle til før jeg kunne notere meg enda en ny art for turen, asp. Denne var utrolig artig å få på stang så denne kommer jeg nok til å jakte på større eksemplarer av senere i år.

Asp på 110 gr. og art 67 var landet.

Etter at denne var landet kastet jeg noen kast til og dro opp en litt mindre asp. Jeg rigget klar en quiver tip stang med ett glidetackel som ble agnet med mais til karpefisken i vika. Når dette hadde kommet til bunnen tok det kun noen sekunder før det nappet hissig i stangtuppen. Fighten er vel ikke noe å nevne, men en ny art kom opp i form av en liten flire.

Liten flire, husker ikke vekta på den, men den ble i alle fall notert som art 68.

Andreas fikk også opp noen karpefisker på morgenen.

Andreas fikk også tatt en pers på abbor i vika.

Mange flirer kom opp før persen endte på 190 gr. Når det var litt stille i en periode fikk jeg gjort klar microstanga og tredd på en liten markbit på til horken. Denne lot jeg bare ligge ute, mens jeg fortsatte å følge med på quiver tip stanga. Flere flirer kom opp den nærmeste timen og myggen begynte endelig å forsvine når sola begynte å ta tak. Markbiten til horken hadde ligget ute i en liten halvtime før jeg sjekket den, og i enden av snøret hang det en liten hork på 2,74 gr.
Hork og art nr. 69 for meg.

Da var det på tide å prøve litt på gjørsen som også skulle være i vika. Her hadde Andreas en jigg jeg fikk låne som han hadde hatt ett bra fiske på i fjor. Det var flere hogg på jiggen, men disse satt ikke sikkelig. Etter en halvtime bestemte jeg meg for å fiske litt laue og rigge denne til gjørsen. Laua var ikke den vanskeligste fisken å få til å bite, kjapt ble det vippet opp 5 stykker og jammen ble det også en pers.
Laue pers på 14,17 gr.

Laue på rundt 20 gr. om jeg husker riktig og pers for Andreas.

Spinnstanga ble kjapt rigget om til å fiske etter ferskvannets svar på ’’Dracula’’. Ett glidetackel ble agnet med en laue i enden. Dette ble kastet ut på plassen hvor det hadde vært flere napp på jiggen. Stanga ble lagt i stanghvileren og bøylen ble åpna slik at ikke fisken merket motstand hvis den tok. Jeg hadde ikke før fått satt meg ned før det begynte å gli sene av snella, jeg ga fisken litt tid før jeg ga tilslaget. Joda, der var det fast fisk. Nå var det bare å krysse fingrene for at det ikke var en liten gjedde som hadde klart å rote seg bort i agnet mitt. Fighten var litt bedre enn de tidligere jeg hadde hatt på turen, vika var nok så grumsete så jeg viste ikke hvilken fisk det var før den lå trygt plassert i håven. Det var gjørs og jeg følte at jeg hadde nok så fin flyt i vika denne dagen.

Liten gjørs på 700 gr. og art 70 kunne noteres.

Andreas hadde gått nesten hele morgenen og kastet etter aspen uten ett napp. Plutselig hugger det til på stanga. Fighten kunne begynne, det tok ikke lang tid før fisken kjørte seg fast i lensa som ligger i vika. Jeg tror aldri jeg har sett noen som har tatt på seg en vader så raskt som han gjorde og uten å nøle ett sekund var han på veg ut i det brune vannet. Forhåpningene bygde seg opp hos begge på at dette kunne være asp. Men disse drømmene ble raskt knust da vi oppdaget det var en gjedde som hadde falt for den rosa spinneren, men det var i alle fall pers på gjedde for han.
Andreas figther det han håper på er en bra asp…
Men opp kom denne gjedde persen på 2500 gr.

Tilbake i sitt rette element…

Etter dette bestemte Andreas seg for å prøve å få seg litt søvn når klokka nærmet seg åtte. Sovepose og liggeunderlag ble rigget før Andreas gled ned i soveposen. Jeg fortsatte å fiske karpefisk med quiver tip stanga mi og mange flere flirer kom opp. Plutselig merket jeg at det ikke var noe flire i andre enden i så fall var denne svær. Stanga ble bøyd godt og fighten var bra, jeg kjente skjelven begynte å smyge seg inn i hendene mine. Håven ble gjort klar og omsider brøt en godkjent mort den ellers så brune vannoverflata. Så var det bare å få denne inn i håven alene siden makkeren min hadde gått av vakt, men dette var helt uproblematisk. Men han måtte pent stå opp når fangsten skulle fotograferes.
Litt mye fingre her men i alle fall en mort på 720 gr. er vel godkjent i dette området, forøvrig art 71.

Andreas fortsatte å sove videre og jeg fortsatte med å fiske etter den siste arten jeg manglet her, brasme. Stangtuppen begynte plutselig å bevege på seg og tilslaget ble gitt og i andre enden merket jeg at det var noe stort, den gikk på tvers i vika og da begynte allerede håpet om brasme å forsvinne. Den var tung å få innover, men i det den vendte nesa mot meg begynte den å spinne. Inn kom det en flott brasme på rundt kiloen, men denne var dessverre kroka i ryggen.

Det nærmeste jeg kom brasme på turen…

Det ble noen skikkelige myggestikk i løpet av morgentimene…

Rundt kl. 14 pakket vi sammen og dro opptil Villmarksbutikken, Andreas endte vel opp med 8 kg. fòr. På meg ble det ikke noe siden man må begrense forbruket litt når man er arbeidsledig.  Vi tura videre nedover i Østfold, med ett lite powernap på en bensinstasjon.
Vi passerte fylkesgrensa til Østfold og fant regnbueplassen som Andreas måtte dra tomhendt fra i fjor. Vi valgte å dele oss for å fiske mest effektivt. Det skjedde vel egentlig ikke så mye spennende, vi gikk for det meste og prøvde å lete opp noen plasser. Plutselig hørte jeg Andreas ropte at han trengte håv. Jammen så hadde han klart å få overlista en regnbue med mark på bunnen.

En utrolig flott fisk på 395 gr. og art nr. 89.

Etter dette valgte vi og forsette til gullfiskdammen selv om jeg ikke hadde fått arten. Vi viste at vi allerede hadde begynt å få dårlig tid hvis vi skulle rekke alle artene. 
På en gudsforlatt veg utenfor Spydeberg skjedde det som absolutt ikke skal skje på en slik tur. Det var et hull i veien som jeg klarte å treffe som videre førte til at bilen gikk nedi grøfta med dekket og noe av understellet. Både Andreas og meg skvatt himmel høyt der vi satt og hørte på musikk. Jeg fikk bilen opp på vegen igjen, men jeg satt med en dårlig følelse etter dette. Derfor valgte jeg å stoppe på en sidevei for å sjekke om det hadde skjedd noe. Vi så at det drypte et eller annet under bilen og dette er som regel ikke noe godt tegn. Etter noen telefoner med pappa bestemte vi oss for at det tryggeste var å få noen kyndige til å se på bilen. Derfor tilkalte vi Falcken og etter en times tid kom en diger bil kjørende og ut hoppet det en ung og hyggelig ungdom fra Østfold. Han kunne berolige oss med at dette kun var kondens fra Aircondition; heldigvis. Turen kunne fortsette etter noen nervepirrende timer med tanker som gikk i den retningen at turen var over allerede her…

Ikkje bra (trodde vi)…

Vi ankom Gullfiskdammen rundt åttetiden og fikk rigget utstyret. Andreas nappet fort opp 2-3 stykker før det omsider nappet på stanga mi og jeg kunne notere arten.

Gullfisken er nokså vakker egentlig…

Gullfisk og gullfisk (brunfisk kanskje), men det var i alle fall art nr. 72.

Videre så fikk jeg besøk av en liten andunge som var veldig nysgjerrig på hva jeg holdt på med i dammen hans (ja, vi sier det var gutt) og nysgjerrige fugleunger eller fugler generelt er noe som ikke er å spøke med. Denne klarte selvsagt å tukle seg inn i sena mi. Jeg tenkte at jeg måtte få denne forsiktig inn til kanten å prøve og få den løs, men slik gikk det ikke. Før jeg i det hele tatt rakk å begynne å sveive inn, hadde den allerede alarmert moren sin om at den var i fare. Dette ble jo et rent h*****e, forstålig nok hadde ikke mora noe lyst at den lille andungen skulle bli tauet inn av en artsjeger fra Porsgrunn. Derfor valgte jeg å la vær og sveive. Plutselig farte andungen i en enorm fart ut på vannet, sena hadde løsna og andungen var ikke skadet.        
  
Andungen som slapp med skrekken…

Etter dette fortsatte jeg litt til og endelig fikk jeg opp en skikkelig gullfisk fra dammen.

En ordentlig gullfisk.

En litt artig fargekombo av fargene på en gullfisk.

Dette var en art som Andreas syntes var veldig gøy å fiske etter og siden jeg hadde fått arten bestemte jeg meg for at jeg ville heller prøve å få meg litt søvn i bilen mens Andreas dro gullfisk på gullfisk.

Rundt tolvtiden valgte vi å kjøre videre, denne gangen ble kursen satt mot Glomma hvor vi skulle prøve å få stam. Dette var jo en art vi begge manglet, men når vi trasket i kanten på jordet nedlesset av utstyr kom praten inn på om vi hadde trua på fisk; ingen hadde trua. Vi måtte jo bare forsøke siden vi tross alt var på veg til plassen. Fòret ble blanda og tilsatt mais, pølse og ostepulver. Feedrene ble fylt opp, krokene agnet med pølse og lempet ut i strømmen. Da var det bare å sette seg ned og vente, vente på at stangtuppen skulle gjøre noen hissige hopp. Det tok cirka ett kvarter før stanga mi nesten hoppa ut av stangholderen. Jeg våknet brått fra halv søvne og får gitt ett solid tilslag og motstanden i andre enden var stor. Etter en liten fight gikk Andreas ned for å håve. Dette måtte bare være stam sa jeg til Andreas og det var nokså riktig det, opp kom en flott stam på 955 gr. og drømmen om å lande en på 3+ var skapt.

Min første stam og art 73, denne ga virkelig mersmak på dette fisket.

Videre så landet jeg to stam på rett over halvkiloen. Andreas begynte å bli litt små frustrert av og ikke klare å få stam, men til slutt så løsnet det for han også og dro dette eksemplaret og art 90 for han sin del.

En stam som har fått litt medfart i elva så det ut som og 880 gr.

Vi fortsatte å fiske utover morgenen. Plutselig kom det et hardt napp på stanga mi, jeg fikk gitt et litt dårlig tilslag, men fisken satt. Fighten var litt hardere enn de andre og jeg håpet virkelig på at denne kunne bikke ’’kilosgrensa’’. Vi konstaterte kjapt at denne var tett oppunder kiloen eller rett over. Veiingen viste akkurat det samme, vekta stoppa på 1055 gr. og dette ble turens største fisk.

Stam på 1055 gr.

Etter dette hadde klokka blitt nærmere halv fem og det var tid for litt frokost, på menyen sto det hamburger fra Stabburet tilbredt på en flott engangsgrill som var kjøpt på Kiwi. Denne holdt til at vi fikk grillet to burgere hver, resten måtte vi kaste. Men det smakte godt med turens første varmrett…

I syvtiden på morgenen pakket vi sammen og trasket fornøyde tilbake til bilen. Nå ble kursen satt mot hvitfinnet ferskvannsulke med et ’’lite’’ sovestopp på veien dit. Når vi kom frem var det bare å vende på steiner å håpe på at fisken lå der og ventet. Etter en halvtime med venning av mange kilo stein fant vi endelig en, men denne var ikke interessert og snudde ryggen til så fort vi presenterte en markbit for den. Slik gjorde også de fire neste fiskene. Til slutt fant vi endelig en som så ut til å like denne lille markbiten vi hadde å tilby. Etter ett bomhugg agnet jeg om, og jammen gikk den på igjen. Denne gangen ble den også med opp og art 74 kunne noteres.

Tøff liten krabat på 1,44 gr.

Kursen ble satt mot turens nest siste stopp, mot Halden. Her skulle vi prøve å få gullbust til Andreas og jeg skulle perse på vederbuk. Vi prøvde først en gullbustplass, denne leverte i mengder, bare ikke riktig art, her kom det kun opp vederbuk. Det var kun Andreas som fisket, jeg hadde hendene fulle med å forklare nysgjerrige turister hva vi fiska etter og fotografere Andreas.

Feil art, men en fin fisk.

Etter dette forsøket tok vi en kort kjøretur på cirka 1 minutt og parkerte ved Tistaelva som renner ut i Halden. Her var målet nok en gang å perse på vederbuk og kanskje få gullbust til Andreas. Vi rigget opp fòr og feedere, da tok det ikke lange tiden før fisken var på plass. Fisken var virkelig i humør i dag og ble villig med opp, men dessverre ingen over kiloen, uansett ble persen min betydelig forbedret fra 150 gr. og opptil 955 gr. så jeg var fornøyd med det plassen hadde å levere. Nærmeste vi kom gullbust på denne plassen var en vi mistet inne ved bryggekanten, dessverre.

Vederbuk…

Pers på vederbuk for min del.

Klokka begynte virkelig å jobbe mot oss, så vi måtte bare bite i det sure eplet å sette kursen hjemover med ett kjapt stopp i Oslo for at jeg skulle få dokumentert bekkerøye på lista mi.
Dette var en veldig enkel sak å få dokumentert på artslista og tok kun noen sekunder etter vi hadde funnet fisken…

Bekkerøye på 14,18 gr.

Det ble en litt større bekkerøye på Andreas

Det som ikke var fullt så enkelt var å finne veien ut av Sinsenkrysset, inn på Ring 3 og så videre ut på E-18. For å si det slik var GPS’en litt sen med å gi beskjed så dette førte da til at jeg var gjennom Sinsenkrysset 4-5 ganger før jeg innså at jeg måtte se på skiltene og ikke høre på GPS’en…
Andreas sovnet vel nesten med en gang vi satte oss i bilen etter bekkerøya og sov nesten hele veien hjem til Telemark eller i alle fall til Larvik. Vi var begge enige om at dette hadde vært en helt kanon tur og at vi kommer til å vende tilbake til Østfold for å prøve oss mer på feederfiske og for å få noen nye arter, deriblant sik og brasme.

Til slutt i denne rapporten vil jeg rette en utrolig stor takk til de som har hjulpet oss med plasser og informasjon til turen, samt arts identifisering av noen karpefisk:
Ole-Håkon Heier - (Kjøp boka til han, utrolig flott og informativ bok som alle MÅ ha)
Irvin Kilde NKML sin blogg
Andreas Næristorp –  Bloggen til Andreas
Daniel Andre Bjørndalen - SFK-Galskap

Og selvfølgelig en kjempe stor takk til Andreas Vik som gjorde en utrolig god jobb som guide og gjorde denne turen helt super, dette må gjentas…

Jeg vil også takke min kjære TomTom GPS som har ledet oss til fiskeplassene, du er blitt en sann venn på denne turen…

Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese dette litt lange innlegget om to tullinger i jakten på nye arter…


Thomas og Andreas

mandag 6. juli 2015

Velkommen til NAV


Jeg må først bare si at dette skal jo ikke være noe ’’rosablogg’’ hverken om livet mitt eller meningene mine, dette skal jo være en blogg om den fantastiske interessen; fisking. Uansett så tenkte jeg at jeg ville skrive noen ord om den perioden jeg har vært veldig fraværende på bloggen de siste månedene.


Mye av tiden på nyåret frem til april ble først og fremst prioritert til lesing og forberedelser til fagprøva. Dette gikk over all forventning og jeg besto fagprøva som automatiker med ’’Meget bestått’’ som karakter. Dette ble en periode som jeg ikke hadde så mye tid til fiske. Men den perioden jeg tenkte jeg skulle fortelle litt mer om var perioden etter fagprøva.

Fra 1. April og frem til i dag har jeg vært aktiv arbeidssøkende på heltid, dette er nok en av de ’’tøffeste’’ periodene jeg har vært i mellom med mye usikkerhet, men dette er en periode jeg har lært mye nytt og truffet mange nye mennesker, så jeg tror egentlig innerst inne at jeg ikke ville vært den foruten. 

Dette kom ’’brått’’ på og jeg hadde aldri trodd at det kom til å bli kjedelig å være hjemme i alle fall ikke så raskt, men der tok jeg grundig feil, det å gå fra en 100% stilling som automatiker til å gå hjemme å subbe ble en stor overgang.  Etter kun noen få dager merket jeg at jeg savnet virkelig å stå opp 06:30, å dra meg ut av senga, for å så komme meg på jobb og ta på arbeidsklær og hjelm, for å så stenge resten av verden ute når jeg tok på meg hørselverna og gikk inn i fabrikken. Jeg savnet det å gå fra jobben 15:30, for å komme hjem å være utslitt. Den følelsen jeg satt igjen med nå var rett og slett at jeg ikke var til nytte noe sted i samfunnet, jeg var kun en utgiftspost for staten.  Jeg klarte å stå opp til 07:00 de første dagene før jeg innså at dette ikke var noe vits å fortsette med, hva sto jeg opptil; INGENTING. Den eneste faste rutinen som ble gjort på dagen var å se på finn.no og NAV om det var kommet noen nye jobber og eventuelt å søke på de få jeg var kvalifisert for, men dette tok jo maks noen timer.

Etter 2 uker som ledig ble jeg kontaktet av NAV, jeg skulle på samtale med min saksbehandler. En god stund før samtalen bestemte jeg meg for; slik kan jeg ikke fortsette, gå hjemme å suse og ikke gjøre noe. Rutinen måtte på plass igjen, jeg måtte ha noe fast å gå til. I samtalen med NAV sa jeg ifra at jeg ønsket ett jobbsøkerkurs. Svaret jeg fikk var at siden jeg var veldig motivert for å komme i arbeid igjen så kunne jeg få dette. Selv om dette var et kurs for de som har gått ledig i en lengre periode, som regel et år eller mer.  Dette er ett fulltids kurs fra 09:00-15:00 mandag til fredag, så dette var nettopp et slikt kurs jeg ønsket. Allerede to dager etter samtalen kunne jeg begynne på kurset. Rutinen kom på plass igjen, nå hadde jeg plutselig noe å stå opp og gå til. Dette ble som en arbeidsplass, hvor du ble pushet for å finne jobber, fikk hjelp med søknad og CV skriving. Samt at jeg møtte mange i samme situasjon som meg selv, selv om de fleste hadde gått lengre enn et år ledig. På dette kurset var det alt av mennesker alt fra de som hadde grunnskole til mastergrader, jeg lærte mye av disse og hørte mange sterke historier.

Samtidig som jeg sitter igjen med mye etter denne perioden som jeg har gått arbeidsledig så ønsker jeg meg aldri tilbake i en slik situasjon.  For meg personlig hadde jeg ALDRI klart å gå hjemme hver eneste dag og bare motta penger fra NAV, jeg må jobbe…

Det viktigste man lærte på kurset var og ikke gi opp…

Nå har jeg endelig fått meg jobb, (drømmejobben?) som Serviceingeniør innenfor byggautomasjon i GK Norge AS. Så nå blir det nok en del mer fiske fremover enn hva jeg har hatt mulighet til de siste månedene.

Til slutt i dette innlegget vil jeg rette en stor takk GK Norge AS-Avd. byggautomasjon som har valgt og ansatte meg som er nyutdannet og med lite direkte erfaring fra faget. TUSEN TAKK!
____________________________________________________________________________

En liten tanke:
Ikke det at jeg har erfaring eller grunnlag for å si dette, men jeg tror mye av grunnen til at det er høy arbeidsledighet blant unge både med og uten fagbrev er rett og slett at ikke bedrifter tørr å satse. Av alle de annonsene jeg leste mellom var det en ting som gjentok seg i så å si alle, det var; erfaring. Jeg skjønner at bedrifter ønsker folk med erfaring slik at de kan begynne å tjene penger på de raskest mulig og at de gjør en best mulig jobb. Jeg skjønner selvsagt tankegangen til disse bedriftene. Men hvis man ser dette fra en litt annen synsvinkel, hva hadde skjedd dersom alle bedrifter tenkte slik i en lengre periode? Da tror jeg at andelen som til slutt satt med den kompetansen og erfaringen som de er ute etter ville blitt veldig begrensa. Og den største andelen som har fagbrev vill kun ha erfaringen de har opparbeidet seg i læretiden…
____________________________________________________________________________

Dette var litt skriblerier og erfaringer jeg har fått som arbeidssøkende, men nå kan jeg møte sommeren friskt i møte og glede meg til å starte i ny jobb etter sommeren.


Thomas