fredag 11. desember 2015

Pakke fra ''Søta bror''

I dag kom endelig pakke som jeg har ventet på fra Westgear i Sverige. Her kom RAM mount til kartplotter/ekkolodd, giverholder, stroppbeskyttelse og lastebånd for å dra ned baugen når båten blir fraktet på henger. Nå er båten pakket inn for vinteren og klar for å bli innviet som fiskebåt neste år.
   

lørdag 5. desember 2015

Merking av tackelmapper

Da jeg er en ivrig artsjeger som fisker etter det meste både i saltvann og ferskvann. Fører dette til at jeg har mye fiskeutstyr. Da gjelder det å ha orden, spesielt hvis man skal pakke fiskeutstyret raskt. Jeg har selv tatt med feil tackelmapper på tur noen ganger og dette er vel den største feielen man kan gjøre som fisker? Nå skal det vel også sies at når det står 4 like tackelmapper ved siden av hverandre er det raskt å ta feil. Men heldigvis de gangene jeg har glemt tackelmappene mine eller tatt feil har jeg kunnet lånt tackeler av fiskekamerater.

Siden jeg er utdannet automatiker så har jeg tilgang på utrolig mye forskjellig utstyr. Dette gjelder også merkesystemer. Det ene merkesystemet som jeg har tilgang på kalles Partexnummer, dette er egentlig ett system som brukes ved kabelmerking/tag.nummer i industrien. Her får du tallene og bokstavene fra 0-9 og A-Å. Dette er ett enkelt merkesystem som består av en plastplate og bokstaver som tres på platene deretter fester man de med små strips. Disse merkene tåler utrolig mye, til daglig står disse i ett miljø hvor ALT annet må være A4/Syrefast eller så irrer/tærer/etser metaller vekk, dette sier jo litt om kvaliteten på merkene.  



Dette er også en ideell måte å tjene inn litt tid i konkurranser også. Hvis det står 4 tackelmapper på høykant i baggen er det lett å ta feil og man taper fort dyrebar tid, som man ellers kunne brukt på å agne/fiske. Dette er en metode som har fungert veldig bra for meg. Disse numrene koster litt i innkjøp men om noen kamerater/klubb går sammen så koster det ikke så mye pr./pers.

Dette systemet har jeg brukt i snart 4 år og bokstavene er ikke noe slitt, så dette er ett system som man har lenge.

En annen metode er å knytte på hyssing/garn i forskjellige antall/farger og pugge kodene utenom.



Oppbevaring av stenger i fiskeboden

La oss begynne med problemstillingen. I utgangspunktet er generelt lange ting vanskelig å oppbevare, fiskestenger er intet unntak. Tidligere har mine stort sett ligget i en sofa og systemet der har vært ca. 110% kaos. Så her kommer mine måter å oppbevare stenger på. 

Takfeste:


Du trenger: 
Materiell:
Minst 2 stk. Kosteskaft, diameter 24 mm
Rørisolasjon 22 mm for å få den til å sitte skikkelig på kosteskaftet.
- Planke, størrelsen spiller ikke så stor rolle, så lenge du får plass til ett kosteskaft.
- Skruer

Verktøy:
- Drill
Bor for forboring. Størrelse som passer skruene
Hullbor i str. 25 mm eller litt større
- Tommestokk/vinkel
- Blyant
- Kniv
- Sag
- Fil (rund og flat)

Fremgangsmåte: 
1. Sag til holderne som skal stå i veggen, disse trenger du minst 4 av, det kommer an på hvor mange kosteskaft du skal bruke, du skjønner det når du ser bildene. 
2.  Bor hull med hullborret i senter av de plankene du har sagd til i steg 1.
3. Bor hull med boret slik at det blir lettere å skru fast holderen i veggen.
4. Kapp av endende på kosteskaftet slik at det verken er koning eller avrundt i noen av endene. Påse også at det er riktig lengde, den skal ha noen millimeter kortere lengde som avstanden mellom             veggene du skal ha den mellom.
5.  Fest den ene holderen i veggen, merk av på den andre veggen hvor den andre holderen skal stå.
6. Tre på rørisolasjonen, dette er ikke nødvendig, men følte det så litt bedre ut…
7. Den andre holderen skal så tres på andre enden av kosteskaftet.
8.  Den andre enden av kosteskaftet skal inn i holderen du allerede har montert på veggen i steg 5. 
9. Videre så skrur du fast den andre holderen i veggen med kosteskaftet i.
10. Du er ferdig, legg stengene i den nye holderen.

Her er noen bilder fra opplegget: 




Veggmonteringen, det skal også være en slik brakett i andre enden.

Kosteskaftet med påmontert rørisolasjon

Løsningen dersom man trenger flere enn en lengde med kosteskaft eller må avslutte holderen midt i taket. Inni denne ligger endene på skaftetene løst.

Resultatet!


Veggfeste:


Du trenger: 
Materiell:
- X antall verktøykroker alt etter hvormange stenger du skal henge opp (på jula kosterdet 25 kr. for 6 pk.)
- Dobbelt så mange treskruer som kroker du skal henge opp

Verktøy:
- Drill med passende bits evt. skrutrekker
Bor for forboring. Størrelse som passer skruene
- Tommestokk
- Blyant
- Tape (hvis du ønsker å beskytte stenge mot riper fra metallet i krokene)


Fremgangsmåte: 
1. Begynn evt. med å tape krokene dersom du ønsker dette. 
2. Finn avstaden mellom krokene som passer din stang best (se bilde). 
3. Finn høyden som du ønsker å montere de første holderne i. 
4. Kapp Fest første skrue i holderen, påse at skruen blir rett før du strammer til.
5. Deretter fester du den andre skruen som låser kroken. 
6. Tre Mål opp avstanden som du fant i punkt 2.
7. Den Deretter gjentar du punkt 3-6 til du har montert så mange kroker du trenger.

Her er noen bilder fra dette opplegget:
Bilde av tapet krok (ikke særlig pent), men en grei løsning for å unngå riper i stanga.

 Bilde av ett sett med verktøykrok stangholder. Som dere ser har den ene kroken blitt montert på bakre holk og den andre rett foran fremre holk. Denne avstanden tror jeg vill fungere på de fleste stenger.

Resultatet!

søndag 16. august 2015

Bonitofeberen...

Fiskefeberen (Bonitofeberen) min begynte å stige allerede når det første avisoppslaget om denne sydlandske gjesten dukket opp igjen i avisene, 5 år etter at den hadde vært på første besøk. Denne gangen kunne jeg ikke la sjansen glippe. Jeg måtte i det minste ha en satsing etter den. Det hjalp heller ikke at det stadig dukket opp nye fangster av Bonito på sosiale medier, fiskefeberen ble desto verre. Tidspunktet som fisken hadde kommet på var heller dårlig, under en uke til Langesund fiskefestival og testfisket kunne jeg ikke droppe… 


’’Den Gule Fare’’ klar for Bunnefjorden.

Jeg snakket litt med Andreas og vi fant en dag etter Langesund fiskefestival som vi skulle dra, uansett vær eller vind. Alt var pakket kvelden før og klokka 07.00 dagen etter møtte jeg Andreas på Skjelsvik. Vi satte kursen mot Bunnefjorden, med store forventninger. På kjøreturen satt vi begge litt i våre egne tanker. Tror vi tenkte hardt på hvordan wobblere vi skulle bruke for å overliste Bonitoen…

Vel fremme fikk vi satt ’’Den Gule Fare’’ på vannet og lasta alt utstyret oppi. Det var en utrolig deilig formiddag, ikke noe vind og sola skinte fra skyfri himmel, dette måtte jo bare bli en helt fantastisk dag. Stengene ble rigget i det vi putret sakte utover Bunnefjorden. For å ha best mulig sjanser til å få denne fisken dro vi til det området hvor det var blitt tatt flest.

Andreas forbereder wobblerne.

Wobblerne ble sluppet og stengene satt i stangholderne, nå var det bare å vente. Det tok nøyaktig 1 minutt før det hugg på stanga til Andreas. Fisken sitter, men fighter lite. Vi håper først at det kan være en liten Bonito, men så lett var det ikke, for opp kom det en liten makrell. Etter at den har fått livet tilbake så forsetter vi med friskt mot.

Kun noen minutter etter hyler det plutselig i knarren min og vi begge gjør ett hopp. Denne fisken tok hardt. Før jeg får tatt opp stanga av holderen så har allerede fisken rukket og dratt ut 10 meter sene. Dette må jo bare være Bonito. Den dro ut meter på meter med sene. Med litt skjelvende hender strammet jeg bremsen, men fisken brydde seg ikke nevneverdig om det. Dersom dette ikke var targetarten så måtte det i alle fall være noe kult. Etter en hard fight skimtet vi fisken i det fjerne og det var Bonito, en helt perfekt kroket Bomito. Fisken ble håvet og art nr. 75 var ett faktum.

Vanskelig å holde smilet tilbake med en så fantastisk fisk, den veide 1250 gr.

Art nr. 75 ble feiret med bolle og brus.

Etter dette overlot jeg stengene mine til Andreas slik at han hadde størst mulig sjanse til å få arten. Det tok ikke lange tiden før Andreas fikk ett nytt run, men nok en makrell kom opp. Timene gikk og lite skjedde.

Men man skal jo ikke klage på å være artsjeger i slikt vær…!

Vi begynte å skifte litt wobblere for å se om det hadde noe effekt. Andreas så mellom skrinet mitt og fant en grønn 13 cm. Max Rap som han hadde trua på. Den fikk han selvfølgelig låne. Vi putret videre og etter en kort stund smalt det på fisk på stanga til Andreas. Etter litt fikling fikk han omsider stanga ut av holderen og i kaoset som oppsto klarte han å pådra seg ett brannsår etter at han hadde holdt tommelen på spolen i noen sekunder under utraset.

Bonitofisket er ikke noe å spøke med…  

Denne fisken fightet bra og vi konstaterte raskt at det var Bonito i andre enden. Fisken hadde flere hissige utras før den omsider kom nærmere og nærmere håven. I det den kom innenfor håvings lengde satte den av gårde mot propellen, men heldigvis klarte Andreas å få presset den vekk og oppi håven. Etter en god fight kunne også Andreas juble (da mener jeg JUBLE) over sin 93. art.

Art nr. 93 for Andreas

Max Rap’en gjorde jobben i dag

Andreas sier ifra til omverdenen at vi har fått fisk.

Etter dette senka både skuldrene til Andreas og meg seg veldig og dersom vi skulle være så heldige å få mer fisk, så ble det bare en bonus. Kun noen minutter senere så har Andreas fisk på igjen, men vi skjønner raskt at dette ikke er noe Bonito og opp kom det en liten horngjel.

Horngjel er ikke alltid like lett å få bilde av.

Vi fant ut at vi skulle fiske i en time til før vi satte kursen hjemover. I denne timen var det mye jaging av brisling og aktivitet i overflata. Det var to hugg på stengene våre, men ingen satt dessverre. Det var kun bitemerker på wobblerne som indikerte at det hadde vært fisk på. Fornøyde kjørte vi innover Bunnefjorden. På slippen møtte vi Carl (Mr. Bonito) og Torunn som også skulle ut å jakte på Bonitoen. På hjemturen ble vi enige om at dette hadde vært en utrolig vellykket dag og en bra satsing.

Tusen takk for all hjelpen vi har fått J

Hva er vel en dag i 2015 uten en selfie?


Thomas og Andreas 

tirsdag 11. august 2015

LSFF-2015

Da var det duket for årets store happening, Langesund fiskefestival 2015. Testfisket før festivalen hadde gått veldig bra, med mye stor og poenggivende fisk. Det var bare å få disse fiskene på festivalen, det skulle vise seg og ikke være like lett.

Når vi var ferdige med lørdagen hadde vi hele 15 innveide arter. Dette var vi egentlig ganske fornøyd med, men det var kun til vi kom inn. Det var mange som hadde hatt ett utrolig bra fiske i dag så kassa vår holdt til en 18. plass denne dagen. Vi begynte med friskt mot på søndagen, denne dagen viste det seg også at fisket var utrolig bra og vi fikk supplert lista med 6 nye arter. Etter 2 dager med intenst fiske endte vi opp med 21 arter og 879,57 poeng noe som vi var utrolig fornøyd med. Dette holdt til en 17. plass totalt, neste år blir målet topp 15… Team Fladen Navia Lowrance fikk svimlende 1526,30 poeng noe som holdt til seier i konkurransen, denne poengsummen var også den høyeste som noen gang var lest opp under festivalen.

Vår artsliste etter festivalen

Topp 5 lag m/poengsummene bak:
1. Team Fladen Navia Lowrance-1526,30

2. Team ABU/Humminbird-1401,58

3. Bakstikk-1255,07

4. Team Isola Lowrance-1223,73

5. Trutta Raymarine-1197,03


(Jeg har dessverre ikke nok bilder til å lage en fullstendig rapport fra festivalen, så det skal jeg prøve å få til neste år)  

Thomas

En drøm er blitt virkelighet

Sent i 2013 har jeg drevet og vurdert å kjøpe båt som jeg kan ha på henger for å dra litt rundt å fiske. Mange båter er blitt vurdert alt fra å kjøpe meg ett vrak av en båt til 5000 kr. for å pusse opp til skjærgårdsjeeper til over 100 000 kr. Jeg har ringt på flere, men alle var holdt av og solgt dagen etter. Tanken om å skaffe meg båt hadde jeg egentlig slått fra meg nå i høysesongen.

Men plutselig en kveld kom det ut en Askeladden 435 Lite, dette er en båt jeg har kikket en del på. Det ligger flere av disse ute for slag, men med prisen er ofte høy. Denne var intet unntak, men denne var virkelig helt unik. Båten hadde nemlig stått lagret i 10 år og ikke blitt brukt i mer enn maks 10 timer siden 2005. Jeg fant kjapt frem telefonen og ringte selgeren. Den var ikke solgt, dagen etter ringte vekkerklokka 06.00 og kursen ble satt mot Sandefjord. Vell fremme trengte jeg ikke å kikke lenge på båten før jeg bestemte meg for at den båten skulle jeg ha. Kontrakt ble skrevet og penger overført. Plutselig hadde jeg blitt stolt båteier, for 12 timer siden hadde jeg ikke tenkt tanken…



Jeg har kun hatt en liten prøvetur med båten, den overasket veldig positivt. Den klarte å komme opp i 30 knop og tok bølger ganske bra. Så dette blir nok en båt som kommer til å være med meg lenge. Det eneste jeg har utsette på den er motoren, dette var en 2-takter som ikke egner seg for å fiske på tomgang en hel dag (men absolutt 2-takteren gikk som en klokke). Motoren ble solgt 2 uker etter, så nå er jakten på en ny båtmotor i gang. De motorene det står mellom nå er enten Suzuki eller Honda, Yamaha ble også vurdert, men den ble uaktuell når jeg så vekta på den.  

Denne båten var jo egentlig strøken, men det første jeg begynner med når jeg fikk den hjem var og polerere den, før noen spør: ja den ble blankere…


Thomas

tirsdag 7. juli 2015

En artsturné med mye flyt og litt motgang...

Etter noen dager med planlegging sammen med Andreas var det klart for en helg med artsfiske på Østlandet, en tur som jeg egentlig har hatt lyst til å gjennomføre ganske lenge, men nå var det endelig blitt en mulighet til å gjennomføre den. Andreas hadde vært på en tilsvarende tur i fjor, så da jeg spurte om han kunne guide meg litt i år så var han ikke vanskelig å be.

På fredagen møtte jeg han på Skjelsvik bussterminal, ompakking av utstyr gikk raskt da vi allerede var en del forsinket. Kursen ble satt mot Larvik hvor vi skulle handle litt proviant og mark. Maten ble handlet i en fei, men så var det den marken som ingen av oss hadde tenkt på når vi holdt på å pakke. Den skulle vise seg å være verre og få tak i. Inne på sportsbutikken i Larvik snakket de om en bensinstasjon midt mellom Larvik og Sandefjord som hadde, det eneste denne hadde å tilby var agnsild. Etter dette ringte vi så og si alle butikkene mellom Larvik og Drammen som var oppe til åtte, den nærmeste som hadde mark var Intersport i Drammen, da var det bare å komme seg fort som fy ut på E-18 å gire opp. Denne butikken rakk vi med kun 7 minutters margin.

Vi kjører heldigvis riktig vei, dette møtte oss...

Etter at vi hadde fått tak i mark ble veien til Solabborens rike tastet inn på GPS’en og etter en halvtimes tid kunne vi rigge fiskeutstyret og gå til plassen. Det tok ikke lang tid før Andreas fikk vippet opp den første fisken på turen. Min var heller ikke langt unna og kun ett lite minutt etter kunne jeg notere min art nr. 65. Vi valgte å stå litt til for å prøve å få vippet opp noen større. Men det ble med de første vi fikk, bortsett fra en suter som tok med seg litt kamuflasje opp.

Solabbor på 14,31 gr. og art nr. 65

Suter med kamuflasje

Jeg roter med å finne frem fotoutstyret…

Dette var en art vi ikke gadd å prøve lenge etter. I tillegg var det helt sinnssyke mengder med mygg der, så konsentrasjonen min var litt så som så når jeg først hadde fått arten.

Videre ble kursen satt mot Dvergmalleplassen som ikke lå langt unna. Dette viste seg og ikke bli en like enkel sak. Etter å ha tatt en tur langs vannkanten, og ha sett flere maller, begynte trua å komme samtidig som natta begynte og senke seg over Asker. Timene gikk uten noen aktivitet på stengene. Vi prøvde derfor å fiske på fisk som vi kunne se, men disse forsvant så fort lyset fra hodelyktene traff de. Etter noen timer ble den siste stanga rigget til bunnmeite da vi kom tilbake til plassen. Plutselig ti over ett begynte det å renne sene av den ene snella. Begge to småløp bort til stanga, tilslaget ble gitt og det var motstand i andre enden. Dette var ikke en veldig heftig fight, men litt nervepirrende da den hadde kjørt seg fast i noe gress. Heldigvis så klarte fisken å løsne seg selv fra dette. Når vi spotta fisken i overflata utbrøt Andreas, den der er SPECIMEN. Etter at fisken hadde seilt trygt inn i håven kunne jeg slippe jubelen løs og ett høylytt JA brøt stillheten i Asker. Litt skjelven fant jeg frem vekta, den dro seg fort over specimengrensa og stoppet tilslutt på 510 gr. altså kun 30 gr. unna gjeldene norgesrekord. Ett nytt jubelbrøl brøt stillheten i Asker.

Tror Andreas oppdaterte Aron eller sendte Snapchat til noen…

510 vakre gram og art nr. 66 for min del.

På god vei tilbake i sitt rette element.

Vi hadde brukt altfor lang tid på arten så vi pakket fort sammen og satte kursen mot den ikke fullt så naturskjønne Dynovika. Etter en kort kjøretur mellom hovedstaden kom vi frem til parkeringa. Da var det bare å begynne å bære utstyret til vika.  Når vi kom fram var det en del aktivitet i vika, jeg rigget kjapt opp spinnstanga med en blank Vibrax spinner på. Det var kun 3 kast som skulle til før jeg kunne notere meg enda en ny art for turen, asp. Denne var utrolig artig å få på stang så denne kommer jeg nok til å jakte på større eksemplarer av senere i år.

Asp på 110 gr. og art 67 var landet.

Etter at denne var landet kastet jeg noen kast til og dro opp en litt mindre asp. Jeg rigget klar en quiver tip stang med ett glidetackel som ble agnet med mais til karpefisken i vika. Når dette hadde kommet til bunnen tok det kun noen sekunder før det nappet hissig i stangtuppen. Fighten er vel ikke noe å nevne, men en ny art kom opp i form av en liten flire.

Liten flire, husker ikke vekta på den, men den ble i alle fall notert som art 68.

Andreas fikk også opp noen karpefisker på morgenen.

Andreas fikk også tatt en pers på abbor i vika.

Mange flirer kom opp før persen endte på 190 gr. Når det var litt stille i en periode fikk jeg gjort klar microstanga og tredd på en liten markbit på til horken. Denne lot jeg bare ligge ute, mens jeg fortsatte å følge med på quiver tip stanga. Flere flirer kom opp den nærmeste timen og myggen begynte endelig å forsvine når sola begynte å ta tak. Markbiten til horken hadde ligget ute i en liten halvtime før jeg sjekket den, og i enden av snøret hang det en liten hork på 2,74 gr.
Hork og art nr. 69 for meg.

Da var det på tide å prøve litt på gjørsen som også skulle være i vika. Her hadde Andreas en jigg jeg fikk låne som han hadde hatt ett bra fiske på i fjor. Det var flere hogg på jiggen, men disse satt ikke sikkelig. Etter en halvtime bestemte jeg meg for å fiske litt laue og rigge denne til gjørsen. Laua var ikke den vanskeligste fisken å få til å bite, kjapt ble det vippet opp 5 stykker og jammen ble det også en pers.
Laue pers på 14,17 gr.

Laue på rundt 20 gr. om jeg husker riktig og pers for Andreas.

Spinnstanga ble kjapt rigget om til å fiske etter ferskvannets svar på ’’Dracula’’. Ett glidetackel ble agnet med en laue i enden. Dette ble kastet ut på plassen hvor det hadde vært flere napp på jiggen. Stanga ble lagt i stanghvileren og bøylen ble åpna slik at ikke fisken merket motstand hvis den tok. Jeg hadde ikke før fått satt meg ned før det begynte å gli sene av snella, jeg ga fisken litt tid før jeg ga tilslaget. Joda, der var det fast fisk. Nå var det bare å krysse fingrene for at det ikke var en liten gjedde som hadde klart å rote seg bort i agnet mitt. Fighten var litt bedre enn de tidligere jeg hadde hatt på turen, vika var nok så grumsete så jeg viste ikke hvilken fisk det var før den lå trygt plassert i håven. Det var gjørs og jeg følte at jeg hadde nok så fin flyt i vika denne dagen.

Liten gjørs på 700 gr. og art 70 kunne noteres.

Andreas hadde gått nesten hele morgenen og kastet etter aspen uten ett napp. Plutselig hugger det til på stanga. Fighten kunne begynne, det tok ikke lang tid før fisken kjørte seg fast i lensa som ligger i vika. Jeg tror aldri jeg har sett noen som har tatt på seg en vader så raskt som han gjorde og uten å nøle ett sekund var han på veg ut i det brune vannet. Forhåpningene bygde seg opp hos begge på at dette kunne være asp. Men disse drømmene ble raskt knust da vi oppdaget det var en gjedde som hadde falt for den rosa spinneren, men det var i alle fall pers på gjedde for han.
Andreas figther det han håper på er en bra asp…
Men opp kom denne gjedde persen på 2500 gr.

Tilbake i sitt rette element…

Etter dette bestemte Andreas seg for å prøve å få seg litt søvn når klokka nærmet seg åtte. Sovepose og liggeunderlag ble rigget før Andreas gled ned i soveposen. Jeg fortsatte å fiske karpefisk med quiver tip stanga mi og mange flere flirer kom opp. Plutselig merket jeg at det ikke var noe flire i andre enden i så fall var denne svær. Stanga ble bøyd godt og fighten var bra, jeg kjente skjelven begynte å smyge seg inn i hendene mine. Håven ble gjort klar og omsider brøt en godkjent mort den ellers så brune vannoverflata. Så var det bare å få denne inn i håven alene siden makkeren min hadde gått av vakt, men dette var helt uproblematisk. Men han måtte pent stå opp når fangsten skulle fotograferes.
Litt mye fingre her men i alle fall en mort på 720 gr. er vel godkjent i dette området, forøvrig art 71.

Andreas fortsatte å sove videre og jeg fortsatte med å fiske etter den siste arten jeg manglet her, brasme. Stangtuppen begynte plutselig å bevege på seg og tilslaget ble gitt og i andre enden merket jeg at det var noe stort, den gikk på tvers i vika og da begynte allerede håpet om brasme å forsvinne. Den var tung å få innover, men i det den vendte nesa mot meg begynte den å spinne. Inn kom det en flott brasme på rundt kiloen, men denne var dessverre kroka i ryggen.

Det nærmeste jeg kom brasme på turen…

Det ble noen skikkelige myggestikk i løpet av morgentimene…

Rundt kl. 14 pakket vi sammen og dro opptil Villmarksbutikken, Andreas endte vel opp med 8 kg. fòr. På meg ble det ikke noe siden man må begrense forbruket litt når man er arbeidsledig.  Vi tura videre nedover i Østfold, med ett lite powernap på en bensinstasjon.
Vi passerte fylkesgrensa til Østfold og fant regnbueplassen som Andreas måtte dra tomhendt fra i fjor. Vi valgte å dele oss for å fiske mest effektivt. Det skjedde vel egentlig ikke så mye spennende, vi gikk for det meste og prøvde å lete opp noen plasser. Plutselig hørte jeg Andreas ropte at han trengte håv. Jammen så hadde han klart å få overlista en regnbue med mark på bunnen.

En utrolig flott fisk på 395 gr. og art nr. 89.

Etter dette valgte vi og forsette til gullfiskdammen selv om jeg ikke hadde fått arten. Vi viste at vi allerede hadde begynt å få dårlig tid hvis vi skulle rekke alle artene. 
På en gudsforlatt veg utenfor Spydeberg skjedde det som absolutt ikke skal skje på en slik tur. Det var et hull i veien som jeg klarte å treffe som videre førte til at bilen gikk nedi grøfta med dekket og noe av understellet. Både Andreas og meg skvatt himmel høyt der vi satt og hørte på musikk. Jeg fikk bilen opp på vegen igjen, men jeg satt med en dårlig følelse etter dette. Derfor valgte jeg å stoppe på en sidevei for å sjekke om det hadde skjedd noe. Vi så at det drypte et eller annet under bilen og dette er som regel ikke noe godt tegn. Etter noen telefoner med pappa bestemte vi oss for at det tryggeste var å få noen kyndige til å se på bilen. Derfor tilkalte vi Falcken og etter en times tid kom en diger bil kjørende og ut hoppet det en ung og hyggelig ungdom fra Østfold. Han kunne berolige oss med at dette kun var kondens fra Aircondition; heldigvis. Turen kunne fortsette etter noen nervepirrende timer med tanker som gikk i den retningen at turen var over allerede her…

Ikkje bra (trodde vi)…

Vi ankom Gullfiskdammen rundt åttetiden og fikk rigget utstyret. Andreas nappet fort opp 2-3 stykker før det omsider nappet på stanga mi og jeg kunne notere arten.

Gullfisken er nokså vakker egentlig…

Gullfisk og gullfisk (brunfisk kanskje), men det var i alle fall art nr. 72.

Videre så fikk jeg besøk av en liten andunge som var veldig nysgjerrig på hva jeg holdt på med i dammen hans (ja, vi sier det var gutt) og nysgjerrige fugleunger eller fugler generelt er noe som ikke er å spøke med. Denne klarte selvsagt å tukle seg inn i sena mi. Jeg tenkte at jeg måtte få denne forsiktig inn til kanten å prøve og få den løs, men slik gikk det ikke. Før jeg i det hele tatt rakk å begynne å sveive inn, hadde den allerede alarmert moren sin om at den var i fare. Dette ble jo et rent h*****e, forstålig nok hadde ikke mora noe lyst at den lille andungen skulle bli tauet inn av en artsjeger fra Porsgrunn. Derfor valgte jeg å la vær og sveive. Plutselig farte andungen i en enorm fart ut på vannet, sena hadde løsna og andungen var ikke skadet.        
  
Andungen som slapp med skrekken…

Etter dette fortsatte jeg litt til og endelig fikk jeg opp en skikkelig gullfisk fra dammen.

En ordentlig gullfisk.

En litt artig fargekombo av fargene på en gullfisk.

Dette var en art som Andreas syntes var veldig gøy å fiske etter og siden jeg hadde fått arten bestemte jeg meg for at jeg ville heller prøve å få meg litt søvn i bilen mens Andreas dro gullfisk på gullfisk.

Rundt tolvtiden valgte vi å kjøre videre, denne gangen ble kursen satt mot Glomma hvor vi skulle prøve å få stam. Dette var jo en art vi begge manglet, men når vi trasket i kanten på jordet nedlesset av utstyr kom praten inn på om vi hadde trua på fisk; ingen hadde trua. Vi måtte jo bare forsøke siden vi tross alt var på veg til plassen. Fòret ble blanda og tilsatt mais, pølse og ostepulver. Feedrene ble fylt opp, krokene agnet med pølse og lempet ut i strømmen. Da var det bare å sette seg ned og vente, vente på at stangtuppen skulle gjøre noen hissige hopp. Det tok cirka ett kvarter før stanga mi nesten hoppa ut av stangholderen. Jeg våknet brått fra halv søvne og får gitt ett solid tilslag og motstanden i andre enden var stor. Etter en liten fight gikk Andreas ned for å håve. Dette måtte bare være stam sa jeg til Andreas og det var nokså riktig det, opp kom en flott stam på 955 gr. og drømmen om å lande en på 3+ var skapt.

Min første stam og art 73, denne ga virkelig mersmak på dette fisket.

Videre så landet jeg to stam på rett over halvkiloen. Andreas begynte å bli litt små frustrert av og ikke klare å få stam, men til slutt så løsnet det for han også og dro dette eksemplaret og art 90 for han sin del.

En stam som har fått litt medfart i elva så det ut som og 880 gr.

Vi fortsatte å fiske utover morgenen. Plutselig kom det et hardt napp på stanga mi, jeg fikk gitt et litt dårlig tilslag, men fisken satt. Fighten var litt hardere enn de andre og jeg håpet virkelig på at denne kunne bikke ’’kilosgrensa’’. Vi konstaterte kjapt at denne var tett oppunder kiloen eller rett over. Veiingen viste akkurat det samme, vekta stoppa på 1055 gr. og dette ble turens største fisk.

Stam på 1055 gr.

Etter dette hadde klokka blitt nærmere halv fem og det var tid for litt frokost, på menyen sto det hamburger fra Stabburet tilbredt på en flott engangsgrill som var kjøpt på Kiwi. Denne holdt til at vi fikk grillet to burgere hver, resten måtte vi kaste. Men det smakte godt med turens første varmrett…

I syvtiden på morgenen pakket vi sammen og trasket fornøyde tilbake til bilen. Nå ble kursen satt mot hvitfinnet ferskvannsulke med et ’’lite’’ sovestopp på veien dit. Når vi kom frem var det bare å vende på steiner å håpe på at fisken lå der og ventet. Etter en halvtime med venning av mange kilo stein fant vi endelig en, men denne var ikke interessert og snudde ryggen til så fort vi presenterte en markbit for den. Slik gjorde også de fire neste fiskene. Til slutt fant vi endelig en som så ut til å like denne lille markbiten vi hadde å tilby. Etter ett bomhugg agnet jeg om, og jammen gikk den på igjen. Denne gangen ble den også med opp og art 74 kunne noteres.

Tøff liten krabat på 1,44 gr.

Kursen ble satt mot turens nest siste stopp, mot Halden. Her skulle vi prøve å få gullbust til Andreas og jeg skulle perse på vederbuk. Vi prøvde først en gullbustplass, denne leverte i mengder, bare ikke riktig art, her kom det kun opp vederbuk. Det var kun Andreas som fisket, jeg hadde hendene fulle med å forklare nysgjerrige turister hva vi fiska etter og fotografere Andreas.

Feil art, men en fin fisk.

Etter dette forsøket tok vi en kort kjøretur på cirka 1 minutt og parkerte ved Tistaelva som renner ut i Halden. Her var målet nok en gang å perse på vederbuk og kanskje få gullbust til Andreas. Vi rigget opp fòr og feedere, da tok det ikke lange tiden før fisken var på plass. Fisken var virkelig i humør i dag og ble villig med opp, men dessverre ingen over kiloen, uansett ble persen min betydelig forbedret fra 150 gr. og opptil 955 gr. så jeg var fornøyd med det plassen hadde å levere. Nærmeste vi kom gullbust på denne plassen var en vi mistet inne ved bryggekanten, dessverre.

Vederbuk…

Pers på vederbuk for min del.

Klokka begynte virkelig å jobbe mot oss, så vi måtte bare bite i det sure eplet å sette kursen hjemover med ett kjapt stopp i Oslo for at jeg skulle få dokumentert bekkerøye på lista mi.
Dette var en veldig enkel sak å få dokumentert på artslista og tok kun noen sekunder etter vi hadde funnet fisken…

Bekkerøye på 14,18 gr.

Det ble en litt større bekkerøye på Andreas

Det som ikke var fullt så enkelt var å finne veien ut av Sinsenkrysset, inn på Ring 3 og så videre ut på E-18. For å si det slik var GPS’en litt sen med å gi beskjed så dette førte da til at jeg var gjennom Sinsenkrysset 4-5 ganger før jeg innså at jeg måtte se på skiltene og ikke høre på GPS’en…
Andreas sovnet vel nesten med en gang vi satte oss i bilen etter bekkerøya og sov nesten hele veien hjem til Telemark eller i alle fall til Larvik. Vi var begge enige om at dette hadde vært en helt kanon tur og at vi kommer til å vende tilbake til Østfold for å prøve oss mer på feederfiske og for å få noen nye arter, deriblant sik og brasme.

Til slutt i denne rapporten vil jeg rette en utrolig stor takk til de som har hjulpet oss med plasser og informasjon til turen, samt arts identifisering av noen karpefisk:
Ole-Håkon Heier - (Kjøp boka til han, utrolig flott og informativ bok som alle MÅ ha)
Irvin Kilde NKML sin blogg
Andreas Næristorp –  Bloggen til Andreas
Daniel Andre Bjørndalen - SFK-Galskap

Og selvfølgelig en kjempe stor takk til Andreas Vik som gjorde en utrolig god jobb som guide og gjorde denne turen helt super, dette må gjentas…

Jeg vil også takke min kjære TomTom GPS som har ledet oss til fiskeplassene, du er blitt en sann venn på denne turen…

Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese dette litt lange innlegget om to tullinger i jakten på nye arter…


Thomas og Andreas