En treg dag på bukta

Etter en litt dårlig dag på dypet sist helg, måtte jeg ut på bukta igjen denne helga for å sjekke forholda. Denne gangen med fatter’n. Vi putret ut fra båthavna mens vi rigget stenger og sneller klare for dypet og etter et kjapt stopp på hytta for å hente dreggen ble kursen satt mot bukta.

Da tre kvarter var tilbakelagt kastet vi dreggen på en topp som jeg hadde hatt et godt fiske på tidligere. Denne gangen var det rimelig dødt, kun et par små napp de første timene, hvor ingen satt skikkelig.

Ikke mye flex i stanga de første timene…

Vi slapp oss 50 meter på dreggen for å komme i et litt annet område. Da tok det ikke lang tid før jeg kjente ett kraftig dunk i stanga. Tilslaget ble gitt og fisken hadde et lite utras før jeg begynte å sveive. Jeg tenkte med en gang at det var en lange, men jeg hadde ikke helt  ’’langefølelsen’’ heller, så da var det bare å vente i spenning…

Endelig litt flex i BeastMasteren igjen, er sånn det skal være på bukta.

Etter en lang og tung fight kunne jeg skimte en fisk nede dypet, det var ingen lange og heller ikke noe brosme. Opp kom det en solid torsk som ganske sikkert var en dobling av den gamle persen.  Jeg hadde aldri trodd det gikk an å bli glad for en østlandstorsk, men der tok jeg grundig feil. Torsken klarte å dra vekta til 10240 gr. og jeg kunne konstatere at det var en dobling av persen min. Utrolig moro å få en slik torsk på hjemmebane.

En uventet fangst, men utrolig morsomt.

Vi fisket en time til på toppen før vi dro til en ny topp med håp om et bedre fiske. Dette skjedde ikke, det ble heller enda dårligere. Eneste vi fikk lurt opp på denne toppen var en torsk på 3 kg.

Virket ikke veldig stor i forhold til den andre…

Da ikke dypet leverte de helt store fangstene i dag bestemte vi oss for å dra over til Circussen for å fiske litt sei. Her var som alltid seien på plass, så det var ikke noe problem å få fisk her. Etter ett par nedslipp hadde vi fisket opp flere middager.

Full hekle som vanlig.

Ikke veldig vanskelig å se at seien var på toppen, bildet snakker for seg selv.

Når klokka begynte å dra seg mot fire ble kursen satt hjemover med et lite stopp på enda en topp for å se om brungylta var hjemme. Her var det kun lusuer og øyepål som ville bite på kroken, ingen av noe størrelse å snakke om.

Alt i alt en ok dag på bukta, akkurat mengden fisk kunne vært litt bedre. Men sånn ellers var det fine forhold. Når blir neste tur mon tro?